Etter litt stress med jobb rett før flyavgang, og glemt pass (som jeg ikke trengte allikevel) rakk jeg flyet med god margin (utsagnet kan tolkes fritt) og sov meg fram til Bodø. Vi fikk beskjed om at flyet vårt videre kom til å bli 5 minutter forsinket fordi crewet skulle ha lunsj, eller lunch som det også heter. Så halvtimen senere satt vi i det trange, nær sagt klaustrofobisk tette Widerøe-flyet og ventet på avgang. Da kom beskjeden om at noe teknisk var feil. Nye 30 minutter. “Vi må bytte fly”. Nye 30 minutter. “Det andre flyet har også teknisk feil”. Nye 30 minutter. “Dere må gå inn i terminalen igjen og vente på informasjon”. Nye 30 minutter gikk raskt unna… “Vi må dessverre innstille flyvningen til Svolvær, men det er ledige plasser på flyvningen til Stokmarknes”. Åja, bare 150 km å kjøre etterpå, – JIPPI!! Midt i blinken! Akkurat hva jeg hadde lyst til nå etter 2-3 år på Svolvær Airport.
Forholdsvis skeptisk… Sitter nå og venter på avgang til Stokmarknes.
Update: da er vi på vei med buss; vi rundet akkurat Sortland – for de som har sett på kartet så må vi først kjøre hundre mil i gal retning før vi kan vende snuta mot Vågan og Kabelvåg.
"A photo blog!" 
Det var en lang lønsjz!
På neste flyvning bør det satses på intravenøst… eller en kan innføre Norwegian-varianten: Ikke en smule!
Nedre med smuler som kan smu(g)les ombord. Intravenøst blir kun poser under 1dl. iflg. statsoppsynsguerilliaen. Lite å drekka sæ’ utørst på, uansett å’ har i påsan.