Strømløs på Santorini – del 2 av 3

Jeg avsluttet forrige gang oppi hovedstaden et sted. Der er det utellbare mengder med turist-sjapper, fulle av juggel og billig dritt. Rett skal være rett, det er fargerikt juggel.

Santorini 030

Over til noe helt annet, – jeg har tidligere skrytt av hvor nære flyene var over oss på vei ned til rullebanen. Her er først et bilde – som noen kanskje tror er photoshoppet – så derfor også en liten video med ytterligere bevismateriale. (Den starter naturlig nok ut med et par rolige klipp for å få den riktige kontrasten..)

Santorini 072



Det nærmet seg middagstider – 19:30 – og det betyr solnedgang. Dette fenomenet kan være ganske stilig til tider.

Santorini 031

Neste dag var det ut på tur på “Santorinis perler”. Vi ble tatt med helt opp til de kjente munkene på “Profeten Elias”, og andre mer eller mindre kjente steder på øya. Litt smug fikk vi så sannelig også gått i. Det er veldig store kontraster noen steder, – de to påfølgende bildene er tatt 5-6 meter fra hverandre.

Santorini 032

Santorini 033

Kan vel egentlig la bildene tale for seg selv; Vi tuslet rundt og prøvde hardt ikke å svette helt bort i kuldegradene.

Santorini 034

Santorini 035

Santorini 036

Dagen ble avsluttet i Oia – som uttales Ia – som er den ultimaaaate solnedgangbyen om vi skal tro reiselivsselskaper og andre som har noe å tjene på det. Riktignok et finfint sted, men solen så ikke veldig annerledes ut, enn fra andre steder på øya.

Det er nå sånn at Hellas har et mylder av kirker. Disse kirkene trenger betjening og derfor finnes det også en del prester her. Vi fikk høre en skikkelig røverhistorie om skjegget deres: De har ikke lov til å klippe skjegget, men hvis de blit tatt i å gjøre noe syndig får de som straff skjegget sitt forkortet. Mannen på bildet under er dermed etter denne logikk, et syndig menneske.

Santorini 037

Skygge-selvportrett, samme sted.

Santorini 038

Usikker på om kattene stiller opp frivillig, eller om de får betalt i form av en bit tunfisk.

Santorini 039

Nåvel, etter mye snakk om den – her er solnedgangen. Trengte 3 eksponeringer for å få med meg detaljer i både himmelen og på land, men har prøvd å ikke dra for hardt i “HDR”-spakene…

Santorini 040

…og litt nærmere

Santorini 041

Jeg hadde vært så forbanna idiot og lånt bort mine to favorittobjektiver et par uker i forveien av ferieturen, – og kom på dette for seint, dessverre. Men, lur som jeg er (lol) tenkte jeg at jeg kunne prøve Marits søte, lille Sigma 30mm f/1.4 DC på kameraet mitt. (For de uinvidde så passer det dårlig siden det ikke er laget for “fullformat”, altså kameraer med større bildebrikke enn rimeligere modeller). Det gikk overraskende greit, riktignok med litt merkelig tåke-følelse ut mot kanten, samt et helvete med vignettering – men det ga meg tilbake lysstyrken jeg savnet i mørket.

Santorini 042

Ny dag, nye muligheter til å få problemer. Vi hadde ikke så mye cash igjen og planla en tur til minibanken etter frokost. Denne planen skulle vise seg å bli fatal. Strømmen som hadde kommet og gått litt det siste døgnet, tok nå helt kvelden. Da gikk også alle ATM’ene (minibankene) og la seg, selvom det var midt på dagen. Dette var heller lite hensiktsmessig. Ingen banker på øya og vi nesten tomme for penger. Jeg tok det hele med ro og tenkte som vanlig at alt løser seg, hvilket det jo alltid gjør – meeeen hun derre kjæresten min, synes ikke det var like festlig å være dum, pengelens turist-nordmann i Syden.

Apropos festlig, her er to vannmeloner, en grå kasse og to hårete grekere.

Santorini 043

Uflaks ble snudd til gledeshyl, da vi kom på at vi skulle på båttur med inkludert middag, på kvelden.

Santorini het tidligere “Den runde øya” – fordi den var *fanfare* rund. Så smalt det fra vulkanen og *poff*, øya fikk Extreme Makeover. Hele midten av øya forsvant (et mulig opphav til myten om Atlantis) og inn fosset vannet. Det som er så stilig med kalderaen, kraterkanten, er at man kan se hvordan fjellet er bygget opp lag-for-lag. Nå kan jeg heller lite om geologi – men jeg kan iallfall verdsette de ganske fantastiske lagene/strekene som følger kalderaen hele veien rundt. Disse er best å se på fra sjøen. Nemlig.

Santorini 044

/ragemode GUD FORBY FOTOGRAFERING MED IPADS. Det er bare sååå utrolig tafatt og upraktisk og …. arg. Det ser jo fjollete ut. Det synes tydeligvis mange andre, IKKE.

Santorini 045 iPad photographers....

Fabelaktige farger i steinen er det også.

Santorini 046

Santorini 047

Santorini 048

Imerovigli badet i aftenlys. Vipp hue på siden og nyt panoramaet (eller klikk for riktig vei).

Santorini 049

yoyoyo

Mer solnedgang… fra båt… bare…litt..mer…sol..ned…gang. Ganske fornøyd med nummer to her.. 😀

Santorini 051

Santorini 052

Pirates of the Caribbean-vibber, anyone?

Santorini 053

Solen går ned og mørket stiger på. Forbi vulkanen på vei tilbake. Lite gjestmildt sted ser det ut til. Skarpe jævelige steiner. Dit skal vi imorgen hehe

Santorini 054

Vel hjemme på hotellet, er det fremdeles ingen strøm å se noe sted. Ikke under døra, ikke i kjøleskapet eller bak øret.

Stearinlys (eller LED-lys fra mobil..) er ganske koselig i den passe varme kveldslufta.

Santorini 055

Advertisements

Strømløs på Santorini – del 1 av 3

Joda, så jeg og Marit dro på ferie til Santorini da. Rett før sommerferiens slutt. Fløy direkte fra Gardermoen med barnevakt: Apollo. Tåken lå ikke langt unna da vi stakk fra Norge.

Santorini 001

Santorini 002

Turen “ned” gikk greit, jeg gikk inn på flyet, jeg sov, jeg gikk ut av flyet. Varmt. Sterk, stekende sol. Hotellet vårt lå i utkanten av den passe store byen Kamari og var et fortryllende sted.

Santorini 003

For de som lurer på hvorfor alle husene her nede stort sett er malt hvite & blå, så er forklaringen som følger: I perioden 1967-1974 ble det av politiske årsaker (den greske militærjuntaen) påbudt å male alle hus hvite – de hadde fra før et vidt spekter av farger. Kirkene her nede var allerede blåmalte og ettersom tiden gikk har dette blitt stående som et symbol på de greske øyer.

Hva snakker jeg om, sa du? Blått og hvitt?

Santorini 004

Santorini har mye annet å by på enn vulkaner, strender og søt bebyggelse. På den ene fjelltoppen her på øya ligger det i tillegg til en radarstasjon fra andre verdenskrig, et kloster med 4-5 “aktive” munker. De ligger ikke på latsiden og produserer både honning, olivenolje og rødvin. Her er et bilde fra Kamari og et fra Fira som viser “Profeten Elias” (ja dette er faktisk navnet…lol)

Santorini 005

Santorini 018

Apropos vin, det er storstilt produksjon ellers på øya også – Vinsanto – som visstnok er en søt dessertvin. Vi kom aldri så langt at vi fikk smake, (ikke at det gjorde oss noe..)

Kamari er en forholdsvis fin strandby – det er ikke så mye annet enn strandpromenaden på godt over kilometeren som er av interesse her, men små fine smug og bøttevis med katter er her også.

Santorini 006

Santorini 007

Ta også en nærmere titt på den krumbøyde turisten her… Sjelden jeg har sett folk være bokstavelig talt rettvinklet i ryggen.

Santorini 008

Da vi kom inn på rommet for første gang, stusset vi litt på at døren var oppe. Der inne lå det nemlig en fortvilt, underdanig hund. Jeg skjønte den godt, jeg. Det var en langt mer behagelig temperatur der inni – enn der ute.

Vi var dog (pun intended) ikke så innmari gira på å ha en gratispassasjer inne på rommet, så vi ba den finne seg et nytt sted å bo.

Santorini 009

Solnedgang på Santorini skjer på andre siden av øya, men det betyr ikke at det ikke er fint her også. Her, en enslig seilbåt i horisonten.

Santorini 010

Santorini 011

Flere bilder fra hotellet:

Santorini 012

Døren inn til høyre – der bodde vi, med en gigantisk palme rett utenfor vinduet 😀

Santorini 013

Overgangen fra lys dag til bekmørk natt er en helt annen her sydpå. Det går fort og gæli og plutselig er månen kommet opp.

Nattlandskap håndholdt er aldri av veien. Hva ellers skal man bruke 25600 ISO (eller deromkring) til?

Santorini 014

Etter en behagelig natt med tidvis air condition, var det tur til Thira / Fira, hovedstaden på øya som stod for tur. Det går busser mellom de forskjellige byene på øya hele dagen, så null stress stressless. Første jeg fikk øye på var denne herlige beskjeden:

Santorini 015

For de som ikke har sett V for Vendetta, – her har du min anbefaling for helgen: SE DEN.

Fira er virkelig et magisk sted. En mektig utsikt, kombinert med svært fotogene hus som er bygget omtrent oppå hverandre (med masse kriker og kroker) må sies å være helt utmerket for alle fotointeresserte.

Santorini 017

Her er plenty av dører som leder rett ut i evigheten…

Santorini 016

Santorini 019

Denne restauranten må sies å ha funnet en fin spot.

Santorini 020

Santorini 021

Santorini 029

Usikker på menyen til lunsj, så henger den klar her.

Santorini 022

Vel, tilbake til diverse greske fasader.

Santorini 023

Santorini 024

Santorini 025

Vi vandret “fjellveien” fra hovedstaden opp til Imerovigli, fylte på med litt saftig ferskpresset appelsinjus og gikk ut på “hammeren”, som gir 360 graders panoramautsikt om man er villig til å flytte litt på beina. Slik ser det iallfall ut i den ene retningen.

Santorini 028

Santorini 026

…og med denne båten runder jeg av første innlegg fra Santorini – 2 til på vei..

Santorini 027

Og der eksploderte strømgeneratoren på øya. Den var 30 år gammel og har i sin levetid kun vært nede 1 time… men det blir neste innlegg. (Villedende tittel, jepp!)