Joda, så jeg og Marit dro på ferie til Santorini da. Rett før sommerferiens slutt. Fløy direkte fra Gardermoen med barnevakt: Apollo. Tåken lå ikke langt unna da vi stakk fra Norge.
Turen “ned” gikk greit, jeg gikk inn på flyet, jeg sov, jeg gikk ut av flyet. Varmt. Sterk, stekende sol. Hotellet vårt lå i utkanten av den passe store byen Kamari og var et fortryllende sted.
For de som lurer på hvorfor alle husene her nede stort sett er malt hvite & blå, så er forklaringen som følger: I perioden 1967-1974 ble det av politiske årsaker (den greske militærjuntaen) påbudt å male alle hus hvite – de hadde fra før et vidt spekter av farger. Kirkene her nede var allerede blåmalte og ettersom tiden gikk har dette blitt stående som et symbol på de greske øyer.
Hva snakker jeg om, sa du? Blått og hvitt?
Santorini har mye annet å by på enn vulkaner, strender og søt bebyggelse. På den ene fjelltoppen her på øya ligger det i tillegg til en radarstasjon fra andre verdenskrig, et kloster med 4-5 “aktive” munker. De ligger ikke på latsiden og produserer både honning, olivenolje og rødvin. Her er et bilde fra Kamari og et fra Fira som viser “Profeten Elias” (ja dette er faktisk navnet…lol)
Apropos vin, det er storstilt produksjon ellers på øya også – Vinsanto – som visstnok er en søt dessertvin. Vi kom aldri så langt at vi fikk smake, (ikke at det gjorde oss noe..)
Kamari er en forholdsvis fin strandby – det er ikke så mye annet enn strandpromenaden på godt over kilometeren som er av interesse her, men små fine smug og bøttevis med katter er her også.
Ta også en nærmere titt på den krumbøyde turisten her… Sjelden jeg har sett folk være bokstavelig talt rettvinklet i ryggen.
Da vi kom inn på rommet for første gang, stusset vi litt på at døren var oppe. Der inne lå det nemlig en fortvilt, underdanig hund. Jeg skjønte den godt, jeg. Det var en langt mer behagelig temperatur der inni – enn der ute.
Vi var dog (pun intended) ikke så innmari gira på å ha en gratispassasjer inne på rommet, så vi ba den finne seg et nytt sted å bo.
Solnedgang på Santorini skjer på andre siden av øya, men det betyr ikke at det ikke er fint her også. Her, en enslig seilbåt i horisonten.
Flere bilder fra hotellet:
Døren inn til høyre – der bodde vi, med en gigantisk palme rett utenfor vinduet 😀
Overgangen fra lys dag til bekmørk natt er en helt annen her sydpå. Det går fort og gæli og plutselig er månen kommet opp.
Nattlandskap håndholdt er aldri av veien. Hva ellers skal man bruke 25600 ISO (eller deromkring) til?
Etter en behagelig natt med tidvis air condition, var det tur til Thira / Fira, hovedstaden på øya som stod for tur. Det går busser mellom de forskjellige byene på øya hele dagen, så null stress stressless. Første jeg fikk øye på var denne herlige beskjeden:
For de som ikke har sett V for Vendetta, – her har du min anbefaling for helgen: SE DEN.
Fira er virkelig et magisk sted. En mektig utsikt, kombinert med svært fotogene hus som er bygget omtrent oppå hverandre (med masse kriker og kroker) må sies å være helt utmerket for alle fotointeresserte.
Her er plenty av dører som leder rett ut i evigheten…
Denne restauranten må sies å ha funnet en fin spot.
Usikker på menyen til lunsj, så henger den klar her.
Vel, tilbake til diverse greske fasader.
Vi vandret “fjellveien” fra hovedstaden opp til Imerovigli, fylte på med litt saftig ferskpresset appelsinjus og gikk ut på “hammeren”, som gir 360 graders panoramautsikt om man er villig til å flytte litt på beina. Slik ser det iallfall ut i den ene retningen.
…og med denne båten runder jeg av første innlegg fra Santorini – 2 til på vei..
Og der eksploderte strømgeneratoren på øya. Den var 30 år gammel og har i sin levetid kun vært nede 1 time… men det blir neste innlegg. (Villedende tittel, jepp!)
"A photo blog!" 