Backpacking through Myanmar [part 2 of 3]

Allow me to quickly pick up where I left off:

We rented bikes the following morning, and went out at the crack of dawn.

Myanmar #029

After the marked, we headed out of the inner city and cruised by at least 5-10 (plus/minus 50) temples. (We even set foot in some of them – surprise, surprise!). Soon, we departed from our luxurious asphalt and let a dirt road show us the way to the countryside and the people living out their (calm?) lives there.

Myanmar #030

As always (well, maybe), I asked for her permission to take a shot. She looked up, tilted her head to the side and it was clear she did not understand why on earth I would approach her, let alone talk to her while she did the laundry. So I pointed at my camera, we exchanged a smile and I called it an agreement.

Myanmar #031

This little boy lived right across the slow-paced river and I guess he tried to figure out what we all where doing there. I cracked a smile, he didn’t, we left. Notice to self: I have to stop smiling awkwardly to everyone we meet. However, Jørgen clearly knows more than me about how to get people to smile back at him. To support this claim, I have a ton of evidence, like this one (and the next):

Myanmar #032

Myanmar #033

All in all, we biked for nearly 20 kilometres that day. That called for taking the rest of the day off (you know, having a mini-vacation while busy “vacation-ing”). To accommodate this need, we found a splendid restaurant with a fantastic view of the river Irrawaddy. As the sun set, the sky went through a broad spectrum of warm colors, – and we, a broad spectrum of food. Delicious food.

Myanmar #034

Myanmar #035

Myanmar #036

From Mandalay, we went south to Bagan by bus. The driver was, to put it mildly, an aggressive man when it came to honking, overtaking – AND – honking while overtaking (and, I kid you not, overtaking while honking). More times than I could count, vehicles in the opposite lane had to come to a complete stop because WE SURE AS HELL WASN’T GOING TO! His horn conveyed an important message, I’M BIGGER THAN YOU; HERE I COME, AND – THERE IS NOTHING YOU CAN DO ABOUT IT. Jeez. BEEEP-de-BAAP-dii-BOOOP. No sleep for you, mister.

Our hotel was really nice, situated close to “Old Bagan”. It was not the first (nor the last) to proclaim free wifi access. However, as it turned out, the router, was not in any way connected to the internet (as a rule of thumb, this is always the case in Myanmar). A-okey though; we weren’t there to browse the web, but to explore, climb and wander through the semi-dessert, which was filled-to-the-brim with temples of all sizes.

Myanmar #037

Myanmar #039

Myanmar #040

Myanmar #041

With (the superbly manly) means of transportation – an electrical scooter (that maxed out at 15-20 km/h), we tumbled into the wilderness head first. Among the many (monstrously) dangerous challenges we faced, perhaps Jørgen getting his front wheel stuck, spinning erratic in the sand, stood out as the most perilous. Or maybe when his battery pack started to decay… and we barely made it out alive… (#Picturesbelowunrelated #notreally)

Myanmar #042

Myanmar #043

We came across a vantage point, a tower (kinda easy to spot). After 2000 steps or so, (just kidding, elevator #privilege) we experienced an amazing view. As can be seen in numerous pictures below, the landscape was mesmerizing, especially the way it slowly faded into the all-surrounding white haze.

We found some 10-20 Buddhist monks sleeping / relaxing at the top of the tower, in the shade. They found us interesting to look at, but not quite interesting enough to talk to 😛 

Myanmar #044

Myanmar #045

Myanmar #046

Myanmar #047

Myanmar #048

Temples are excellent places to take a nap during the hottest part of the day. The 1-4 meter thick stone walls makes it nice and cool inside.

Myanmar #049

Myanmar #050

Myanmar #051

Myanmar #052

After 3 days in Bagan, we returned to the road with destination Inle Lake. Time estimate: ~9-10 hours. It took 8 hours. How? They had calculated an average of at least one tire change. Real analysis folks.

Myanmar #054

The mandatory suicide of one of the tires – to keep us on schedule – happened in the middle of absolutely nowhere. However, we had no problem with taking a break from the bus, and went out for a short stroll to stretch our legs and more importantly, empty our fluid containers.

3 Burmese men, patiently waiting:

Myanmar #053

Myanmar #055

Myanmar #056

The next morning, we had a date with the at-most-3-meters-deep Inle Lake, a nice wooden boat – and a lovely, yet way to fancy dressed tour guide. She had by far the best English accent to date.

The morning mist made the first few hours on the lake magical. The water seemed to continue on and on, infinitely far in all directions. The two images below bring back some of that floaty feeling for me. Ah, what is better than a state-funded, culture-preserving fisherman-actor, showing off “the old ways” to the tourists, so that you, i.e. me, can snap a picture of him and his ancient, ineffective fish catching technique? Absolutely love it!

Myanmar #058

Especially this one:

Myanmar #057

Until next time, so long and thanks for all the fish!

Advertisements

Tilbakeblikk, Lofoten! [Arkivbilder, del 2 av 3]

Da var del 2 klar, – og den er en noe mer fargerik fortsettelse av del 1.

Tilbakeblikk, Lofoten #13

I løpet av året i Lofoten, var et av høydepunktene turen til Nyksund. Der videreutviklet vi blant annet teknikken “sette-fyr-på-stålull-og-snurre-rundt”. Av en eller annen grunn, hadde jeg ikke redigert alle disse bildene før nå – og forresten, fler enn meg som ser et ansikt i steinen til høyre?

Tilbakeblikk, Lofoten #14

Tilbakeblikk, Lofoten #15

Det skulle vise seg at flere år måtte gå, før de gamle teknikker ble tatt opp igjen og denne gang perfeksjonert: <<Ring of Fire>>. Men, tilbake til Nyksund! .. og det med et sitat fra en av fotolærerne på skolen: “Aldri la linjer gå gjennom hodet på folk”. Ser ut til at jeg glemte det rådet.

Tilbakeblikk, Lofoten #16

Tilbakeblikk, Lofoten #17

Så skal vi hoppe litt i tid, til den store havørn-utflukten vi hadde i slutten av oktober 2010 – milde himmel, er det gått 5 år?! Det skulle nemlig vise seg at jeg har oversett en god del bilder fra denne turen, da antageligvis alle ørnene som sprutet omkring, stjal oppmerksomheten min.. håhå, ganske fornøyd med dette her:

Tilbakeblikk, Lofoten #18

I det båten vår kjørte forbi staken, endret perspektivet seg gradvis, så jeg har flere bilder herfra:

Tilbakeblikk, Lofoten #19
______________________________________________________________

Tilbakeblikk, Lofoten #20

Kystlandskap med fiskebåt går også an:

Tilbakeblikk, Lofoten #21

SURPRISE, klart det skulle med en ørn til! (Kan røpe at det er maaaange i vente i del 3…)

Tilbakeblikk, Lofoten #22

SURPRISE 2, klart det skulle være med litt nordlys!

Tilbakeblikk, Lofoten #23

De neste 6-7 bildene er ikke helt sammenhengende i tid/sted/rom, men de får da lov til å være med her allikevel! Noen gir iallfall meg #LofotFølelsen

Tilbakeblikk, Lofoten #24

Tilbakeblikk, Lofoten #25

Tilbakeblikk, Lofoten #26

Tilbakeblikk, Lofoten #27

Tilbakeblikk, Lofoten #28

Tilbakeblikk, Lofoten #29

Tilbakeblikk, Lofoten #30

Takk og på gjensyn!

Tur til Roma, første del

Under planleggning av årets ferietur, en langdryg prosess, kom vi fram til at Roma hørtes spennende ut – og med et par temmelig gode priser på flybilletter slo vi til! I tråd med et visst (veldig) oppbrukt ordtak, valgte vi å bo på et hotell som lå i et boligstrøk for romere. Det hadde nok vært smartere å finne noe litt mer sentrumsnært, men vi fikk iallfall god trim.

Romatur #007

Bildet over er tatt fra “toppen” av Spansketrappen, et område med svært mange rosegivere. Rosegivere? Yes sir, de gir tilsynelatende ut roser gratis, men så går det en liten stund før de kommer tilbake for penger – og da i et helt annet humør. Vi hadde lest om teknikken på forhånd og takket høflig nei (igjen og igjen og igjen … og igjen) , men ble allikevel overrasket over stå-på-viljen til enkelte som rett og slett la rosen oppå oss (spesielt Marit), samt antallet som prøvde å livnære seg på dette. Tilbake til hotellet vårt. Rommet vårt så slik ut:

Romatur #001

Da vi kom nedover lå store regntunge skyer over Roma. Muligheten for regnvær hadde ikke slått meg, men det hadde Marit tenkt på, som hadde med paraply. Om Roma er like vakker som Paris i regnvær vet jeg ikke, men farger og lukter kommer fram på en helt annen måte, hvis du skjønner hva jeg mener…!

Romatur #002

Vi tok buss inn til det jeg må kalle begivenhetenes sentrum i Roma, Piazza Venezia. Dette er en stor plass som leder deg til attraksjoner i alle retninger. Her ligger også Altare della Patria, Fedrelandsalteret som ble reist til ære for Viktor Emanuel II. Mektig skue!

Romatur #003

Brostein i gatene som muligens senatorer og keisere har vandret på? Eller kanskje nylagt – uansett et fint motiv i regn.

Romatur #004

“Senatet og det romerske folket”. Obligatorisk bilde fra Roma.

Romatur #005

Her fra Piazza Navona:

Romatur #006

…og tilbake til Spansketrapp-utsikt:

Romatur #008

Romatur #009

For å knytte bildene her litt sammen: Øverestående bilde kan sees i nedre høyre hjørne på bildet under. I det andre nedre hjørnet kan Peterskirken sees. Bildet ble litt vel dramatisk, men det må til.

Romatur #010

Ikke alt trenger å være stort, for å være et interessant motiv i Roma. Eldre damer med to altfor små hunder for eksempel:

Romatur #011

Her titter vi (opp) i retning mot Villa Borghese, et stort og fint parkområde. Likte komposisjonen her:

Romatur #012

..men når alt kommer til alt, så er det ingenting som slår Pantheon. Episk bygg, spesielt sett innenfra. Med god vidvinkel får du med nesten hele kuppelen:

Romatur #013

Står du i inngangspartiet (og sperrer for folk som går inn og ut) får du en litt annen vinkel (måtte rett og slett ha med begge bildene hehe):

Romatur #014

Gjennom Roma renner elven Tiber. Her er noen bilder fra en av mange ganger vi måtte krysse dette vesenet.

Romatur #015

Romatur #016

Romatur #017

På kvelden dro vi til Trastevere, et distrikt fullt av restauranter. Spiste selvsagt pizza, meget fornøyd med det.

Neste dag sto Vatikanet for tur. Vi tok tog til stasjonen Roma S. Pietro og gikk resten av veien. På forhånd hadde vi kjøpt billetter til museet og slapp unna noen timer i kø! (Kan kjøpes her forøvrig. Nettsiden ser ut til å ha blitt laget på Jesu tid..)

Det var overraskende mye å se på museet og spesielt noen korridorer som “The Gallery of Maps” var smekkfulle av overdådig kunstverk. fra vegger til tak. Eksempler følger:

Romatur #020

Romatur #021

Peterskirken var selvsagt synlig fra museet:

Romatur #018

…hva med en ny frisyre?

Romatur #019

De tre siste bildene for denne gang stammer fra utgangspartiet i museet. Her er det en stilig spiraltrapp som slynger seg nedover. Designet av Giuseppe Momo i 1932. Flink fyr. Trappen ligner litt på DNA faktisk, ved at det er en såkalt dobbel heliks, som igjen betyr at du kan gå opp eller ned trappen uten å møte på de som går andre vei. Så vet du det.

Romatur #022

Romatur #023

..og mitt favorittbilde for denne gang:

Romatur #024

Oppdatering: Del 2 fra Roma kan sees/leses her.

Ring of fire!

Da var jula over – og januar ble visst også borte et sted på veien. Jeg har faktisk kommet meg helskinnet gjennom eksamener i både kvantemekanikk og termodynamikk. Belønning for strevet fikk jeg også, – alt klaffet nemlig da Christoffer Meyer kom på besøk i desember – snøfall, tåke og stålull(?!).

Ring of fire! #01

Tatt i betraktning at stålull er såpass episk, har serien på tre bilder fått en litt skikkelig overhaling i god “Michael Bay / J.J. Abrams”-stil, med durabelige lens flares og saftige farger! Over the top, of course.

Ring of fire! #02

For å spre stålullgleden, lot vi bilistene på Ring 3 være tilskuere. Ingenting tok fyr. Annet enn en gnist som landet i håret mitt og luktet forferdelig. #Worth.

Ring of fire! #03

Vel, the awesomeness stoppet ikke der. Tåken lå over Oslo, tjukk og god også dagen etterpå. Vi bestemte oss derfor for å dra ut på Bygdøy for å utnytte anledningen fotomessig.

Stavkirker ser best ut i tåke. Definitivt.

Tur til Norsk Folkemuseum #01

Ingen tur til Norsk Folkemuseum uten horder av snufsende barn med lue, votter og skolesekk.

Tur til Norsk Folkemuseum #02

Her er forresten en gris (norsk landsvin!)

Tur til Norsk Folkemuseum #03

Et motiv jeg har tatt bilde av før, bare med snø denne gangen:

Tur til Norsk Folkemuseum #03.5

Jeg fant en bok som var en del av en serie med et ganske så fantastisk navn: “Levende norske tradisjoner” – denne boken handlet nemlig om “Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år” heh..

Tur til Norsk Folkemuseum #04

…samt denne meget creepy dukken:

Tur til Norsk Folkemuseum #05

SELFIETIME!

Tur til Norsk Folkemuseum #06

Siden la vi ut på tur, langt utenfor allfarvei, der ingen noensinne hadde gått før oss. Pløyde upløyd mark. Tråkket egne spor.

Tåke på Bygdøy #01

Tåke på Bygdøy #02

Tåke på Bygdøy #03

Tåke på Bygdøy #04

Tåke på Bygdøy #05

Tåke på Bygdøy #06

Tåke på Bygdøy #06

Tåke på Bygdøy #07

Such tåke, just, wow. Blir aldri, aldriii lei.

Noen dager før Meyer ankom prøvde vi oss på en skogstur. Det gikk strålende så lenge vi holdt oss unna “stien”. Is, is og atter is.

Skogstur på holka...

Fin stein.

Skogstur på holka... #2

Meeen tilbake til tåke. Holmenkollen i tåke er ikke akkurat nytt her på bloggen. Her kommer noen tilskudd til familien.

Holmenkollen & Tryvann #01

Holmenkollen & Tryvann #02

Holmenkollen & Tryvann #03

Vi trengte dypere inn i tåkelandskapet og befant oss snart nærmere Tryvann. Hjulspor denne gangen.

Holmenkollen & Tryvann #04

Holmenkollen & Tryvann #05

Stille, snødekt landskap. Trær. Koselig.

Holmenkollen & Tryvann #06

Holmenkollen & Tryvann #07

Vi lyser opp skogen med blitz. *POW POW*

Holmenkollen & Tryvann #08

DETT VAR DETT. Snakkes.

Strømløs på Santorini – del 2 av 3

Jeg avsluttet forrige gang oppi hovedstaden et sted. Der er det utellbare mengder med turist-sjapper, fulle av juggel og billig dritt. Rett skal være rett, det er fargerikt juggel.

Santorini 030

Over til noe helt annet, – jeg har tidligere skrytt av hvor nære flyene var over oss på vei ned til rullebanen. Her er først et bilde – som noen kanskje tror er photoshoppet – så derfor også en liten video med ytterligere bevismateriale. (Den starter naturlig nok ut med et par rolige klipp for å få den riktige kontrasten..)

Santorini 072



Det nærmet seg middagstider – 19:30 – og det betyr solnedgang. Dette fenomenet kan være ganske stilig til tider.

Santorini 031

Neste dag var det ut på tur på “Santorinis perler”. Vi ble tatt med helt opp til de kjente munkene på “Profeten Elias”, og andre mer eller mindre kjente steder på øya. Litt smug fikk vi så sannelig også gått i. Det er veldig store kontraster noen steder, – de to påfølgende bildene er tatt 5-6 meter fra hverandre.

Santorini 032

Santorini 033

Kan vel egentlig la bildene tale for seg selv; Vi tuslet rundt og prøvde hardt ikke å svette helt bort i kuldegradene.

Santorini 034

Santorini 035

Santorini 036

Dagen ble avsluttet i Oia – som uttales Ia – som er den ultimaaaate solnedgangbyen om vi skal tro reiselivsselskaper og andre som har noe å tjene på det. Riktignok et finfint sted, men solen så ikke veldig annerledes ut, enn fra andre steder på øya.

Det er nå sånn at Hellas har et mylder av kirker. Disse kirkene trenger betjening og derfor finnes det også en del prester her. Vi fikk høre en skikkelig røverhistorie om skjegget deres: De har ikke lov til å klippe skjegget, men hvis de blit tatt i å gjøre noe syndig får de som straff skjegget sitt forkortet. Mannen på bildet under er dermed etter denne logikk, et syndig menneske.

Santorini 037

Skygge-selvportrett, samme sted.

Santorini 038

Usikker på om kattene stiller opp frivillig, eller om de får betalt i form av en bit tunfisk.

Santorini 039

Nåvel, etter mye snakk om den – her er solnedgangen. Trengte 3 eksponeringer for å få med meg detaljer i både himmelen og på land, men har prøvd å ikke dra for hardt i “HDR”-spakene…

Santorini 040

…og litt nærmere

Santorini 041

Jeg hadde vært så forbanna idiot og lånt bort mine to favorittobjektiver et par uker i forveien av ferieturen, – og kom på dette for seint, dessverre. Men, lur som jeg er (lol) tenkte jeg at jeg kunne prøve Marits søte, lille Sigma 30mm f/1.4 DC på kameraet mitt. (For de uinvidde så passer det dårlig siden det ikke er laget for “fullformat”, altså kameraer med større bildebrikke enn rimeligere modeller). Det gikk overraskende greit, riktignok med litt merkelig tåke-følelse ut mot kanten, samt et helvete med vignettering – men det ga meg tilbake lysstyrken jeg savnet i mørket.

Santorini 042

Ny dag, nye muligheter til å få problemer. Vi hadde ikke så mye cash igjen og planla en tur til minibanken etter frokost. Denne planen skulle vise seg å bli fatal. Strømmen som hadde kommet og gått litt det siste døgnet, tok nå helt kvelden. Da gikk også alle ATM’ene (minibankene) og la seg, selvom det var midt på dagen. Dette var heller lite hensiktsmessig. Ingen banker på øya og vi nesten tomme for penger. Jeg tok det hele med ro og tenkte som vanlig at alt løser seg, hvilket det jo alltid gjør – meeeen hun derre kjæresten min, synes ikke det var like festlig å være dum, pengelens turist-nordmann i Syden.

Apropos festlig, her er to vannmeloner, en grå kasse og to hårete grekere.

Santorini 043

Uflaks ble snudd til gledeshyl, da vi kom på at vi skulle på båttur med inkludert middag, på kvelden.

Santorini het tidligere “Den runde øya” – fordi den var *fanfare* rund. Så smalt det fra vulkanen og *poff*, øya fikk Extreme Makeover. Hele midten av øya forsvant (et mulig opphav til myten om Atlantis) og inn fosset vannet. Det som er så stilig med kalderaen, kraterkanten, er at man kan se hvordan fjellet er bygget opp lag-for-lag. Nå kan jeg heller lite om geologi – men jeg kan iallfall verdsette de ganske fantastiske lagene/strekene som følger kalderaen hele veien rundt. Disse er best å se på fra sjøen. Nemlig.

Santorini 044

/ragemode GUD FORBY FOTOGRAFERING MED IPADS. Det er bare sååå utrolig tafatt og upraktisk og …. arg. Det ser jo fjollete ut. Det synes tydeligvis mange andre, IKKE.

Santorini 045 iPad photographers....

Fabelaktige farger i steinen er det også.

Santorini 046

Santorini 047

Santorini 048

Imerovigli badet i aftenlys. Vipp hue på siden og nyt panoramaet (eller klikk for riktig vei).

Santorini 049

yoyoyo

Mer solnedgang… fra båt… bare…litt..mer…sol..ned…gang. Ganske fornøyd med nummer to her.. 😀

Santorini 051

Santorini 052

Pirates of the Caribbean-vibber, anyone?

Santorini 053

Solen går ned og mørket stiger på. Forbi vulkanen på vei tilbake. Lite gjestmildt sted ser det ut til. Skarpe jævelige steiner. Dit skal vi imorgen hehe

Santorini 054

Vel hjemme på hotellet, er det fremdeles ingen strøm å se noe sted. Ikke under døra, ikke i kjøleskapet eller bak øret.

Stearinlys (eller LED-lys fra mobil..) er ganske koselig i den passe varme kveldslufta.

Santorini 055

Roadtrip til dykkemekka: Kristiansund. Part One.

Det er tur for roadtrip igjen. Klokken er 05:00 og Jørgen tar toget fra Kristiansand til Oslo. Vel framme i Oslo er det lynpakking i pappas varebil. Et tonn med arbeidsutstyr/verktøy skal ut og et tonn med bly til dykking skal inn. Og to madrasser. Og masse drit. Litt etter 12 er vi på veien.

Planen er å kjøre de snaue 56 milene samme dag. Jørgen er iallfall happy.

Roadtrip til Kristiansund #001

Ingen turer uten pause. Et sted bak i den frodige bilen står en blå kjølebag som vi fylte med is på vei gjennom Lillehammer. Nå er noen tørst. Jeg åpner ballet med turens første skikkelige rompebilde.

Roadtrip til Kristiansund #002

Mangfoldige timer senere er vi ved trollveggen. Rett ovenfor en kul foss. Nå, masse bilder av denne fossen.

Roadtrip til Kristiansund #003

Se på de små trærne. Få bildet opp stort og beundre deg. Synes du det blir slitsomt med bare masse jævelige fjell, så kan jeg love deg nærkontakt med både rev og hjort litt senere – hold ut.

Roadtrip til Kristiansund #004

Roadtrip til Kristiansund #005

Trollveggen er majestetisk den også.

Roadtrip til Kristiansund #006

Ferger frakter oss dit ingen bil kan kjøre.

Roadtrip til Kristiansund #007

Makan til perfekt plassert øy.

Roadtrip til Kristiansund #008

Naturen byr også på en halvdaff regnbue, men vi takker ja til alt vi får.

Roadtrip til Kristiansund #009

Tilslutt kommer vi fram – klokken nærmer seg leggetid, da det åpenbarer seg en forbannet stilig solnedgang. Satan altså. Men tro ikke meg, tro bilde (som du burde se stort).

Roadtrip til Kristiansund #010

Tilogmed måkene var lykkelige.

Roadtrip til Kristiansund #011

Vi trenger et sted å sove for natten, så vi kjører litt rundt. Det er ikke bekmørkt, men det er godt på vei. I veikanten står plutselig en silhuett Jørgen drar kjensel på. Det ser ut som en hjort, mener han og jaggu ser det ikke ut til å stemme. På tre og et halvt sekund har jeg byttet fra 24-105mm til noe litt mer passende – 135mm med 1.4X penisforlenger.

Roadtrip til Kristiansund #014

I frykt for å skremme hjorten forblir vi i bilen. Jeg ruller sakte ned vinduet, mens Jørgen sakte ruller kjerra nærmere udyret. Bedre eksponert med 4000 ISO, gjør at de to neste bildene ikke helt gjengir mørket korrekt, men men, jeg synes det ble bra og driter regelrett i om bildet lyver.

Roadtrip til Kristiansund #012

Roadtrip til Kristiansund #013

Hjorten spaserer så tilforlaterlig avsted. Vi snur og ser en rev. Den stikker relativt raskt opp i ura, men vi forfølger til fots.

Roadtrip til Kristiansund #015

Roadtrip til Kristiansund #016

Reven er dessverre ikke smart nok og vi får skutt den (på film). Jørgen er meget fornøyd over turens start (jeg også forøvrig), der vi midt på en søppelfylling (jepp – hva viste vel vi hva vi befant oss ut på..?) har sett oss mett på alt moder natur har å tilby.

Roadtrip til Kristiansund #017

Vi spiser noe sunn kveldsmat (godis) og skyller tennene med fluor (solo) før vi kryper inn i madrasshulen bak i bilen. Døra på gløtt for luft, krysser fingrene for lite regn.

Neste morgen er perfekt til dykking. Lite til ingen vind. Vi trenger ekspertråd og stikker innom “marine something something” lokalisert på bryggekanten i Kristiansund. For å få opp godviljen kjøper vi et sjøkart over området, som viser hvor alle skattekistene ligger nedsunket. Eller, vi får stort sett hele betjeningen til å krysse av (samt krangle litt seg imellom) hvor de ypperste av de ypperste fridykkerstedene ligger hen. Kartet som vi trodde kostet noen hundrelapper viste seg å koste godt over 500 kroner, så nå vet vi hvor sjørøverne ligger hen.

Roadtrip til Kristiansund #018

Tomme for penger, bestemmer vi oss for å tømme noe annet også før vi går dukken.

Roadtrip til Kristiansund #019

Joda, her er jeg i kondomdrakt for første gang i mitt liv. Jeg fikk ekstra varmende ytterpolstring og annen good shit. Planen er som kjæresten har fått høre at jeg skal ligge å duppe i overflaten. Det kan jeg med en gang si at ikke var noe problem, for HEISANN OPPDRIFT JA. Massevis. Jeg vet ikke helt om det er negativt eller pos..negativt.

Roadtrip til Kristiansund #020

Første taskekrabbe fanges av Jørgen. Her med en Poseidon & trefork-posering. Treforken heter forøvrig hawaiislynge og er et dødelig verktøy for en dreven fridykker.

Roadtrip til Kristiansund #021

Krabbeklo smaker godt.

Roadtrip til Kristiansund #022

Noen timer senere er dette resultatet.

Roadtrip til Kristiansund #023

Roadtrip til Kristiansund #024

Roadtrip til Kristiansund #025

Vi drar så videre til en annet sted, der flyndrene over blir tatt. Etter 6 timer i sjøen som holder 10-12 grader er vi fortsatt varme og gode, men takker for oss for denne gang. Vi har plyndret matfatet og nå gjenstår bare filetering. Krabbene får sin frihet tilbake og er fornøyde med det der de rusler ut i havet og gjemmer seg i tareskogen.

Roadtrip til Kristiansund #026

Roadtrip til Kristiansund #027

Med dette bildet runder jeg av første del fra roadtrippen og kommer tilbake om noen uker. Skal nemlig til Santorini om 11 timer. Det skiltet sier forøvrig ikke “Hollywood”.

Roadtrip til Kristiansund #028

Bryllup i Oppgård!

Som vanlig på denne bloggen starter innlegget med: For en stund siden, i en galakse langt langt unna. Slik starter også dette innlegget. Vi skal helt ut til Oppegård kirke der Irene & Morten skulle vies.

Wedding #6 - 001

Som bildet bevitner var jeg ikke akkurat alene om å fotografere inne i kirka. Det var strengt tatt ikke så rart da jeg egentlig ikke skulle ta bilder der før etterpå. Det lynte og tordnet fra to overdimensjonerte blitzer fra visse andre fotografer…
Et av de øyeblikksbildene jeg ble mest fornøyd med var følgende:

Wedding #6 - 002

Det var en del rusk og rask i bildekanten, så jeg har tonet det ned som best jeg kan, men det ble kanskje litt i meste laget. Paret var usedvanlig hyggelig og morsomt å ha med å gjøre, og jeg ble veldig fornøyd av hva vi fikk ut av den sedvanlige timen som går altfor raskt.

Wedding #6 - 003

Wedding #6 - 004

Wedding #6 - 005

Wedding #6 - 006

Wedding #6 - 007

Alt i alt, veldig fornøyd – vi fikk til og med takkekort fra paret, det var veldig hyggelig! 🙂

takkekort_bryllup