Det er tur for roadtrip igjen. Klokken er 05:00 og Jørgen tar toget fra Kristiansand til Oslo. Vel framme i Oslo er det lynpakking i pappas varebil. Et tonn med arbeidsutstyr/verktøy skal ut og et tonn med bly til dykking skal inn. Og to madrasser. Og masse drit. Litt etter 12 er vi på veien.
Planen er å kjøre de snaue 56 milene samme dag. Jørgen er iallfall happy.
Ingen turer uten pause. Et sted bak i den frodige bilen står en blå kjølebag som vi fylte med is på vei gjennom Lillehammer. Nå er noen tørst. Jeg åpner ballet med turens første skikkelige rompebilde.
Mangfoldige timer senere er vi ved trollveggen. Rett ovenfor en kul foss. Nå, masse bilder av denne fossen.
Se på de små trærne. Få bildet opp stort og beundre deg. Synes du det blir slitsomt med bare masse jævelige fjell, så kan jeg love deg nærkontakt med både rev og hjort litt senere – hold ut.
Trollveggen er majestetisk den også.
Ferger frakter oss dit ingen bil kan kjøre.
Makan til perfekt plassert øy.
Naturen byr også på en halvdaff regnbue, men vi takker ja til alt vi får.
Tilslutt kommer vi fram – klokken nærmer seg leggetid, da det åpenbarer seg en forbannet stilig solnedgang. Satan altså. Men tro ikke meg, tro bilde (som du burde se stort).
Tilogmed måkene var lykkelige.
Vi trenger et sted å sove for natten, så vi kjører litt rundt. Det er ikke bekmørkt, men det er godt på vei. I veikanten står plutselig en silhuett Jørgen drar kjensel på. Det ser ut som en hjort, mener han og jaggu ser det ikke ut til å stemme. På tre og et halvt sekund har jeg byttet fra 24-105mm til noe litt mer passende – 135mm med 1.4X penisforlenger.
I frykt for å skremme hjorten forblir vi i bilen. Jeg ruller sakte ned vinduet, mens Jørgen sakte ruller kjerra nærmere udyret. Bedre eksponert med 4000 ISO, gjør at de to neste bildene ikke helt gjengir mørket korrekt, men men, jeg synes det ble bra og driter regelrett i om bildet lyver.
Hjorten spaserer så tilforlaterlig avsted. Vi snur og ser en rev. Den stikker relativt raskt opp i ura, men vi forfølger til fots.
Reven er dessverre ikke smart nok og vi får skutt den (på film). Jørgen er meget fornøyd over turens start (jeg også forøvrig), der vi midt på en søppelfylling (jepp – hva viste vel vi hva vi befant oss ut på..?) har sett oss mett på alt moder natur har å tilby.
Vi spiser noe sunn kveldsmat (godis) og skyller tennene med fluor (solo) før vi kryper inn i madrasshulen bak i bilen. Døra på gløtt for luft, krysser fingrene for lite regn.
Neste morgen er perfekt til dykking. Lite til ingen vind. Vi trenger ekspertråd og stikker innom “marine something something” lokalisert på bryggekanten i Kristiansund. For å få opp godviljen kjøper vi et sjøkart over området, som viser hvor alle skattekistene ligger nedsunket. Eller, vi får stort sett hele betjeningen til å krysse av (samt krangle litt seg imellom) hvor de ypperste av de ypperste fridykkerstedene ligger hen. Kartet som vi trodde kostet noen hundrelapper viste seg å koste godt over 500 kroner, så nå vet vi hvor sjørøverne ligger hen.
Tomme for penger, bestemmer vi oss for å tømme noe annet også før vi går dukken.
Joda, her er jeg i kondomdrakt for første gang i mitt liv. Jeg fikk ekstra varmende ytterpolstring og annen good shit. Planen er som kjæresten har fått høre at jeg skal ligge å duppe i overflaten. Det kan jeg med en gang si at ikke var noe problem, for HEISANN OPPDRIFT JA. Massevis. Jeg vet ikke helt om det er negativt eller pos..negativt.
Første taskekrabbe fanges av Jørgen. Her med en Poseidon & trefork-posering. Treforken heter forøvrig hawaiislynge og er et dødelig verktøy for en dreven fridykker.
Krabbeklo smaker godt.
Noen timer senere er dette resultatet.
Vi drar så videre til en annet sted, der flyndrene over blir tatt. Etter 6 timer i sjøen som holder 10-12 grader er vi fortsatt varme og gode, men takker for oss for denne gang. Vi har plyndret matfatet og nå gjenstår bare filetering. Krabbene får sin frihet tilbake og er fornøyde med det der de rusler ut i havet og gjemmer seg i tareskogen.
Med dette bildet runder jeg av første del fra roadtrippen og kommer tilbake om noen uker. Skal nemlig til Santorini om 11 timer. Det skiltet sier forøvrig ikke “Hollywood”.
"A photo blog!" 