2013 – "A photo blog!"

Det er kveld, natt og øya er en mørk prikk i Egeerhavet. Stjernehimmelen tittet fram og flaks for meg hadde jeg tatt med stativet mitt for noen lange eksponeringer. Alt lyset i bildet (bortsett fra prikken i havet) stammer faktisk fra forbipasserende biler, langt borte i det fjerne.

En litt annen tvist:

Vi sovnet i tussmørket på rommet – uten stearinlys brennende, “det er jo fali det”. Neste morgen sto vulkan på dagsorden – Nea Kameni ligger i hjertet av Santorini, omkranset av resten av øya. Gjestmildt!

Her er et oversiktsbilde tatt fra Thira. Zoomer du helt inn, kan du faktisk se mennesker bevege seg oppover “stien”.

Et par panoramabilder derfra – omtrent. (Sees helst i større format, as usual)

Vel, etter å ha trasket opp en steinete vulkan – med innebygde varmelementer langs veien – eller vent nå litt – jeg hadde noe annet å fortelle først. På illustrasjonsbildet du kan se under var det markert at det kun var 1 kilometer ned til det aktive magmakammeret… oh boy…

Men nå – varm og god etter vulkanbesøk – var det tid for å bade i varmt vulkansk “kildevann”!

Tilbake til “gåen-strømgenerator-historien”: En av Hellas virkelige store inntektskilder kommer fra turisme – ikke særlig merkelig at denne er høyt prioritert. Dette merket vi da likesågodt militæret ankom øya i middels stort krigsskip, med dyrebar last: En splitter ny strømgenerator til Santorini for å holde litt over 100 000 turister kalde om nettene med AC.

Nå – noen stemningsbilder.

Blomstene her er nesten ubesudlet i Photoshop – men ikke på den måten du kanskje skulle tro. Fargen var så kraftig fra før at de så photoshoppet ut – så jeg måtte dra ned fargemetningen litt for at det skulle se troverdig ut (noe det fremdeles ikke gjør….)

En av mine favoritter fra Thira:

Fra hovedstaden høyt oppe i skyene, slynger det seg ned en snirklete vei langsmed fjellsiden – til havnen. Ivrige greske esel-eiere vil gjerne “ha deg på ryggen” ned og opp igjen, men vi valgte å ta beina fatt. ÆRESORD, kors på halsen, ti kniver i hjertet osv…

Slitne etter all traskingen gatelangs, bestemte solen seg for å gå ned, slik den pleier å gjøre. Ikke bare vi som kunne trengt en lur.

Litt vanskelig å finne ledig plass på restaurant – men vi er jo nordmenn – så vi fant oss likegodt et noe dyrere (men ledig) alternativ… Fin utsikt, utsøkt mat. Begge meget fornøyde!

Litt instagram-feel må også med.

Det er ikke bare vakre lysmalte hus her. Går du 15 meter utenfor allfarvei, kan man støte på mye rart. Lokalbefolkning for eksempel?

Greske flagget godt plantet i midten.

Kirker her, kirker der. Nystelte og fine.

Godt vi har duer som kan skite… Blikket her er priceless synes jeg, JEG SER DEG NOK!

Stadige jordskjelv og vulkanutbrudd har med gjevne mellomrom utryddet deler av befolkningen og/eller gjort mange hjemløse. Siste gang dette skjedde ble det bestemt at man skulle bygge midlertidige boliger til de som hadde mistet hjemmene sine. Idag har dette blitt til lager – et fargesprakende lager.

Mitt favorittbilde denne gang:

…og litt nærmere

Lunefull katt på tak under tre i varmen.

Vår siste utflukt gikk til Akrotiri, som er (eller skal jeg si var?) en minoisk bronsealderbosetning. Et kraftig vulkanutbrudd rundt 1627 før vår tidsregning begravde hele byen i vulkansk aske og bevarte alt fra veggmalerier til sminke. Det merkelige er at man ikke har funnet restene av et eneste menneske/lik i hele byen (av det man til nå har gravet opp), så man antar at alle fikk evakuert (noe den fullstendige mangelen på verdifulle gjenstander også tyder på). Flodbølgen fra eksplosjonen drepte mest sannsynlig rubbel og bit på havet i etterkant.

For å beskytte de sårbare ruinene har grekerne investert en hel haug millioner euro i et tak over hele plassen (bare noen prosent som er gravd frem ennå…) …men så kom finanskrisen og nå er alt satt på vent.

Her er iallfall et bilde fra innsiden

…og her er bilde av noe helt annet lol

Da var ferien over 😦 Her venter vi på et (selvsagt) forsinket fly på den ikke så altfor store flyplassen. Godt med folk også! Ikke så merkelig, da alle turister som skal til omkringliggende øyer lander på Santorini og tar båt videre.

Jeg avsluttet forrige gang oppi hovedstaden et sted. Der er det utellbare mengder med turist-sjapper, fulle av juggel og billig dritt. Rett skal være rett, det er fargerikt juggel.

Over til noe helt annet, – jeg har tidligere skrytt av hvor nære flyene var over oss på vei ned til rullebanen. Her er først et bilde – som noen kanskje tror er photoshoppet – så derfor også en liten video med ytterligere bevismateriale. (Den starter naturlig nok ut med et par rolige klipp for å få den riktige kontrasten..)

Det nærmet seg middagstider – 19:30 – og det betyr solnedgang. Dette fenomenet kan være ganske stilig til tider.

Neste dag var det ut på tur på “Santorinis perler”. Vi ble tatt med helt opp til de kjente munkene på “Profeten Elias”, og andre mer eller mindre kjente steder på øya. Litt smug fikk vi så sannelig også gått i. Det er veldig store kontraster noen steder, – de to påfølgende bildene er tatt 5-6 meter fra hverandre.

Kan vel egentlig la bildene tale for seg selv; Vi tuslet rundt og prøvde hardt ikke å svette helt bort i kuldegradene.

Dagen ble avsluttet i Oia – som uttales Ia – som er den ultimaaaate solnedgangbyen om vi skal tro reiselivsselskaper og andre som har noe å tjene på det. Riktignok et finfint sted, men solen så ikke veldig annerledes ut, enn fra andre steder på øya.

Det er nå sånn at Hellas har et mylder av kirker. Disse kirkene trenger betjening og derfor finnes det også en del prester her. Vi fikk høre en skikkelig røverhistorie om skjegget deres: De har ikke lov til å klippe skjegget, men hvis de blit tatt i å gjøre noe syndig får de som straff skjegget sitt forkortet. Mannen på bildet under er dermed etter denne logikk, et syndig menneske.

Skygge-selvportrett, samme sted.

Usikker på om kattene stiller opp frivillig, eller om de får betalt i form av en bit tunfisk.

Nåvel, etter mye snakk om den – her er solnedgangen. Trengte 3 eksponeringer for å få med meg detaljer i både himmelen og på land, men har prøvd å ikke dra for hardt i “HDR”-spakene…

…og litt nærmere

Jeg hadde vært så forbanna idiot og lånt bort mine to favorittobjektiver et par uker i forveien av ferieturen, – og kom på dette for seint, dessverre. Men, lur som jeg er (lol) tenkte jeg at jeg kunne prøve Marits søte, lille Sigma 30mm f/1.4 DC på kameraet mitt. (For de uinvidde så passer det dårlig siden det ikke er laget for “fullformat”, altså kameraer med større bildebrikke enn rimeligere modeller). Det gikk overraskende greit, riktignok med litt merkelig tåke-følelse ut mot kanten, samt et helvete med vignettering – men det ga meg tilbake lysstyrken jeg savnet i mørket.

Ny dag, nye muligheter til å få problemer. Vi hadde ikke så mye cash igjen og planla en tur til minibanken etter frokost. Denne planen skulle vise seg å bli fatal. Strømmen som hadde kommet og gått litt det siste døgnet, tok nå helt kvelden. Da gikk også alle ATM’ene (minibankene) og la seg, selvom det var midt på dagen. Dette var heller lite hensiktsmessig. Ingen banker på øya og vi nesten tomme for penger. Jeg tok det hele med ro og tenkte som vanlig at alt løser seg, hvilket det jo alltid gjør – meeeen hun derre kjæresten min, synes ikke det var like festlig å være dum, pengelens turist-nordmann i Syden.

Apropos festlig, her er to vannmeloner, en grå kasse og to hårete grekere.

Uflaks ble snudd til gledeshyl, da vi kom på at vi skulle på båttur med inkludert middag, på kvelden.

Santorini het tidligere “Den runde øya” – fordi den var *fanfare* rund. Så smalt det fra vulkanen og *poff*, øya fikk Extreme Makeover. Hele midten av øya forsvant (et mulig opphav til myten om Atlantis) og inn fosset vannet. Det som er så stilig med kalderaen, kraterkanten, er at man kan se hvordan fjellet er bygget opp lag-for-lag. Nå kan jeg heller lite om geologi – men jeg kan iallfall verdsette de ganske fantastiske lagene/strekene som følger kalderaen hele veien rundt. Disse er best å se på fra sjøen. Nemlig.

/ragemode GUD FORBY FOTOGRAFERING MED IPADS. Det er bare sååå utrolig tafatt og upraktisk og …. arg. Det ser jo fjollete ut. Det synes tydeligvis mange andre, IKKE.

Fabelaktige farger i steinen er det også.

Imerovigli badet i aftenlys. Vipp hue på siden og nyt panoramaet (eller klikk for riktig vei).

Mer solnedgang… fra båt… bare…litt..mer…sol..ned…gang. Ganske fornøyd med nummer to her.. 😀

Pirates of the Caribbean-vibber, anyone?

Solen går ned og mørket stiger på. Forbi vulkanen på vei tilbake. Lite gjestmildt sted ser det ut til. Skarpe jævelige steiner. Dit skal vi imorgen hehe