…men ikke alene! Takket være en ivrig Jørgen (med glitrende pågangsmot & vilje av stål), fikk vi tatt oss en par-tur (altså, to kjærestepar hvis du ikke skjønte det (nøkkelord: “to”)), til livlige, men nokså kalde Gdansk. Flyet gikk fra Torp, tidlig fredag morgen. Det var litt yr i luften som skapte en slags svak tåkefølelse på flyplassen:
Vel framme på hotellet – som i likhet med flyvningen var skitbillig, men til motsetning holdt en meget god standard – tok vi oss en liten hvil før det var ut på tokt. Fra hotellrommet i cirka niende etasje var det en strålende utsikt til havn, piper, kirkespir og annet.
Inspirert av høyden fikk jeg det for meg å ta heisen opp i tohundreogørtifjørtiende etasje for å ta et bilde av utsikten – og så i hver eneste etasje nedover så langt det var mulig. Dette resulterte selvsagt i en gif-animasjon, (som ble litt ødelagt av mye vindusrefleks):
OBS, animasjonen kan ta litt tid å laste ferdig.
Gamlebyen i Gdansk, som i hovedsak ble rasert under krigen er gjennoppbygget og inneholder flotte fargerike fasader klemt sammen som osten i en toast.
Ingen storbybesøk uten en tur på et eller flere museum. Rav- og torturmuseum? Se vekk fra neste bilde om dette blir litt i det meste laget for et uskyldig sinn. Skal jommen si det ikke manglet på fantasien i gamledager.
Mer kirkespir, denne gang i farger:
Nå, noen nattlige bilder fra byen.
Ensom due, alene, helt for seg selv, uten andre duer rundt seg midt på en bro:
Med litt tidligere kjennskap til Gdansk (og omegn) tok jeg på meg guide-rollen neste morgen. Det “nedsmeltede” huset i Sopot (sammengrodd naboby) var destinasjonen. Legg forøvrig merke til de to distinkte manne-skikkelsene på benk til høyre i bildet. Den ene heller ut hva ser ut som å være en øl, mens den andre nøye undersøker en flaske som kan mistenkes for å inneholde lignende substanser.
Ganske i nærheten finner vi en lang, – faktisk Europas lengste trebrygge/molo – om vi skal tro norske wikipedia. Et lite stykke utpå sitter det fire måker i perfekt stilling. Jeg gisper, løper i posisjon, men akkurat i det øyeblikk jeg fyrer av er det en viss Jørgen som har skremt fuglene på vingene. Litt flaks, samt høy skuddtakt ga følgende bilde som jeg ble vel så fornøyd med:
Her har vi en enslig jævel:
…og et småskjevt hus med hekk og stedvis overgrodd terasse.
Silhuetter er som mange vet (tvilsomt?) en av mine store svakheter. Her er iallfall enda en til:
Mens vi venter på at Jørgen skal handle noen forfriskninger, stiller Ingrid villig opp til fotoshoot i mellomtiden, på fortauet, med paraply. I det Jørgen kommer ut klarer en kar å velte et helt lass med øl- og brusflasker (glass) som knuser grunnet brostein og lager en liten gul-brun bekk ned i rennesteinen. Han fikk en 100-lapp (zloty, mao. 200 spenn) som plaster på såret – fordi vi er så latterlig gavmilde av oss. Sånn forresten. Her er bilde av Ingrid:
Det lakker mot kveld og det samme tåke-yr-været vi hadde i Norge har nå krøpet innover Gdansk. En herlig blåtime skaper sammen med været en mystisk, dog forfriskende stemning. Forfriskende sa du? Vel, vi tok en runde gokart i regnet med stadig økende vindstyrke – på bane med flekkvise vanndammer. Vi dro på oss heldresser i plast + hjelmer og klampen i bånn. Etter endelig å ha tatt igjen og kjørt forbi Jørgen (samtidig som jeg hylte GG EASY og hyttet med neven), bestemte motoren min seg for å dø. Etter noen flere hark får ikke personalet den til å gi ifra seg så mye som et lite livstegn. Jeg må derfor skamfull gå av banen etter bare tre runder. Heldigvis, som resultatene senere viste, slo jeg Jørgen med knapt ett sekund på beste rundetid (noe rundt 1 min, 58 sek). Helgen var derfor mer eller mindre reddet og jeg var storfornøyd hele resten av den dagen/(og forsåvidt uken). Noe bilde av seierherren ble det dessverre ikke.
Her, et bilde av litt blå, regntung stemning:
Etter blåtimen kommer “gult gatelystimen”. Det må selvsagt overdrives:
Disse to nusselige turtelduene vi la ut på tur med klarte ikke å holde fingrene..av..hverandres fat særlig lenge. Tid for litt klisjéfoto:
..og et annet jeg ble svært fornøyd med:
(…samt noen randomz)
Her, et av Gdansk kjennemerker, som vanlig rundt midnatt:
Her ender Gdansk-ekspedisjonen, gode og (stapp)mette av biff, etter besøk på Restaurant Goldwasser. De hadde et ytterst genialt system for bestilling av biff. Si et tall mellom 1 og 10, der 1 var RÅ og 10 var GJENNOMSTEKT. Jeg er jo som kjent en typisk 7’er og fikk en perfekt 7’er på tallerkenen. Terningkast 7. Eneste som trakk litt ned var at servitøren på et tidspunkt skulle prøve å snakke noen få setninger på norsk. Kleint og jæveeelig. Ellers veldig hyggelig type.
Takk for koselig tur forresten! : )
"A photo blog!" 