konsert – "A photo blog!"

Et par venner av meg som spiller i Svovel lurte på om jeg kunne ta noen bilder av dem, mens de spilte under Emergenzafestivalen tidligere iår. De var kommet til semifinalen (flinke!) og skulle opptre på John Dee i Oslo. Jeg stilte selvsagt opp og fikk tatt noen bilder fra “publikums ståsted”, da jeg ikke hadde sikkerhetsklarering for “pitten”. Noe brukbart ble det da, selvom dette, konsertfoto, er en type foto jeg svært sjelden prøver meg på.

På gitar har vi min navnebror Håkon Eikeland:

Lyset i lokalet var tidvis helt jævelig, men også ganske smooooth innemellom. Jeg knipset derfor for harde livet, med tanke på at de kun skulle spille tre sanger.

Om seg selv sier bandet:
Svovel is a Norwegian symphonic metal band, combining heavy guitars, drums and bass with operatic vocals and symphonic keyboard.

Vokalist i bandet er Karine Jæger:

Jeg fikk anledning til å prøve ut Canons 50mm f/1.2 under konserten, men måtte skifte denne ut raskt da det frontfokuserte noe helt jævelig. Glad jeg sjekket dette ganske tidlig i opptredenen, så jeg ikke endte opp med tonnevis uskarpe bilder…. Fotografiet av Karine over er derfor dessverre litt ute av fokus, men fungerer greit nok i web-oppløsning som her.

Her har vi forresten hele bandet:

På bass finner vi Robert de Graaff:

…og på trommer, Jonatan E. Aagaard:

Meget flinke folk, som sagt – noe som resulterte i finalebillett – bildene kommer snart!

Som medlem av Studentenes Fotoklubb sa jeg meg villig til å dekke to konserter forrige lørdag på Studentersamfunnet – eller mer korrekt i kjelleren kjent som Betong. På hovedscenen spilte The Apricot, og på klubbscenen Nekromantheon og Vulcano. Som navnet kanskje tilsier så var dette bråk uten sidestykke. Følte at jeg passet svært godt inn i mengden av helt svartkledde (mye lær!) fans med inntill en meter svart hår. Jeg hadde nemlig på en lyseblå hawaii-liknende skjorte 😛

Jeg hadde kun med en 50mm, og fant raskt ut at jeg gjerne skulle hatt noe alla 70-200 i stedet… Spesielt kleint ble det under fotografering av The Apricot når alle de 20 som hørte på sto langt unna, og jeg sto og knipsa mutters alene frampå scenen… huff… så da ble det mye mer foto av crowden enn selve gutta med instrumenter, som i grunn ikke var like spennende å se på som eks. Necromantheon..

Som vanlig under konserter er det mye raskt skiftende lys, men både autofokus og lysmåling hang latterlig godt med i svingene. Vi snakker selvsagt D3s, så det er vel ikke så veldig merkelig.