Jeg avsluttet forrige gang oppi hovedstaden et sted. Der er det utellbare mengder med turist-sjapper, fulle av juggel og billig dritt. Rett skal være rett, det er fargerikt juggel.
Over til noe helt annet, – jeg har tidligere skrytt av hvor nære flyene var over oss på vei ned til rullebanen. Her er først et bilde – som noen kanskje tror er photoshoppet – så derfor også en liten video med ytterligere bevismateriale. (Den starter naturlig nok ut med et par rolige klipp for å få den riktige kontrasten..)
Det nærmet seg middagstider – 19:30 – og det betyr solnedgang. Dette fenomenet kan være ganske stilig til tider.
Neste dag var det ut på tur på “Santorinis perler”. Vi ble tatt med helt opp til de kjente munkene på “Profeten Elias”, og andre mer eller mindre kjente steder på øya. Litt smug fikk vi så sannelig også gått i. Det er veldig store kontraster noen steder, – de to påfølgende bildene er tatt 5-6 meter fra hverandre.
Kan vel egentlig la bildene tale for seg selv; Vi tuslet rundt og prøvde hardt ikke å svette helt bort i kuldegradene.
Dagen ble avsluttet i Oia – som uttales Ia – som er den ultimaaaate solnedgangbyen om vi skal tro reiselivsselskaper og andre som har noe å tjene på det. Riktignok et finfint sted, men solen så ikke veldig annerledes ut, enn fra andre steder på øya.
Det er nå sånn at Hellas har et mylder av kirker. Disse kirkene trenger betjening og derfor finnes det også en del prester her. Vi fikk høre en skikkelig røverhistorie om skjegget deres: De har ikke lov til å klippe skjegget, men hvis de blit tatt i å gjøre noe syndig får de som straff skjegget sitt forkortet. Mannen på bildet under er dermed etter denne logikk, et syndig menneske.
Skygge-selvportrett, samme sted.
Usikker på om kattene stiller opp frivillig, eller om de får betalt i form av en bit tunfisk.
Nåvel, etter mye snakk om den – her er solnedgangen. Trengte 3 eksponeringer for å få med meg detaljer i både himmelen og på land, men har prøvd å ikke dra for hardt i “HDR”-spakene…
…og litt nærmere
Jeg hadde vært så forbanna idiot og lånt bort mine to favorittobjektiver et par uker i forveien av ferieturen, – og kom på dette for seint, dessverre. Men, lur som jeg er (lol) tenkte jeg at jeg kunne prøve Marits søte, lille Sigma 30mm f/1.4 DC på kameraet mitt. (For de uinvidde så passer det dårlig siden det ikke er laget for “fullformat”, altså kameraer med større bildebrikke enn rimeligere modeller). Det gikk overraskende greit, riktignok med litt merkelig tåke-følelse ut mot kanten, samt et helvete med vignettering – men det ga meg tilbake lysstyrken jeg savnet i mørket.
Ny dag, nye muligheter til å få problemer. Vi hadde ikke så mye cash igjen og planla en tur til minibanken etter frokost. Denne planen skulle vise seg å bli fatal. Strømmen som hadde kommet og gått litt det siste døgnet, tok nå helt kvelden. Da gikk også alle ATM’ene (minibankene) og la seg, selvom det var midt på dagen. Dette var heller lite hensiktsmessig. Ingen banker på øya og vi nesten tomme for penger. Jeg tok det hele med ro og tenkte som vanlig at alt løser seg, hvilket det jo alltid gjør – meeeen hun derre kjæresten min, synes ikke det var like festlig å være dum, pengelens turist-nordmann i Syden.
Apropos festlig, her er to vannmeloner, en grå kasse og to hårete grekere.
Uflaks ble snudd til gledeshyl, da vi kom på at vi skulle på båttur med inkludert middag, på kvelden.
Santorini het tidligere “Den runde øya” – fordi den var *fanfare* rund. Så smalt det fra vulkanen og *poff*, øya fikk Extreme Makeover. Hele midten av øya forsvant (et mulig opphav til myten om Atlantis) og inn fosset vannet. Det som er så stilig med kalderaen, kraterkanten, er at man kan se hvordan fjellet er bygget opp lag-for-lag. Nå kan jeg heller lite om geologi – men jeg kan iallfall verdsette de ganske fantastiske lagene/strekene som følger kalderaen hele veien rundt. Disse er best å se på fra sjøen. Nemlig.
/ragemode GUD FORBY FOTOGRAFERING MED IPADS. Det er bare sååå utrolig tafatt og upraktisk og …. arg. Det ser jo fjollete ut. Det synes tydeligvis mange andre, IKKE.
Fabelaktige farger i steinen er det også.
Imerovigli badet i aftenlys. Vipp hue på siden og nyt panoramaet (eller klikk for riktig vei).
Mer solnedgang… fra båt… bare…litt..mer…sol..ned…gang. Ganske fornøyd med nummer to her.. 😀
Pirates of the Caribbean-vibber, anyone?
Solen går ned og mørket stiger på. Forbi vulkanen på vei tilbake. Lite gjestmildt sted ser det ut til. Skarpe jævelige steiner. Dit skal vi imorgen hehe
Vel hjemme på hotellet, er det fremdeles ingen strøm å se noe sted. Ikke under døra, ikke i kjøleskapet eller bak øret.
Stearinlys (eller LED-lys fra mobil..) er ganske koselig i den passe varme kveldslufta.
"A photo blog!" 