Etter en skitur med 5D’en og en kilo glass hengende rundt halsen, fant jeg raskt ut at dette ikke var helt gunstig. Er temmelig bortskjemt på kvalitet og derfor holder ikke mobilen. Fullformat må til, og da måtte jeg ty til Olympus’en min – (egentlig pappas..) OM-1. Etter å ha spadd litt i kjøleskapet, bestemte jeg meg for å prøve Kodak Tri-X 400 (svart/hvit-film om du lurer). Her følger bilder uten identifiserbare mennesker (resten kan finnes på fjesboka..)
Første er tatt på Majorstua T-bane, i tåka, for å påpeke det opplagte. Neste ut er noen statuer fra Vika-terrassen-sånn-ca.
Om du ikke har skjønt tegninga ennå – så er jeg en sucker for tåke.
Nå over til ski, snø og nordmarka med dvaske, våte og isete snøforhold.
Marit er storfornøyd etter å ha stått ned en “kjempebratt” bakke.. 😛
…slikker litt sol mens jeg knipser (fremdeles meget tilfreds..)
Der var analogtiden over og vi beveger oss over i det digitale. Denne gangen motiver fra hovedøya og et utsiktsbilde fra Jomfrubråten.
…og tilslutt, bilde fra en restaurant et sted i byen..