snødekt – "A photo blog!"

Da var jula over – og januar ble visst også borte et sted på veien. Jeg har faktisk kommet meg helskinnet gjennom eksamener i både kvantemekanikk og termodynamikk. Belønning for strevet fikk jeg også, – alt klaffet nemlig da Christoffer Meyer kom på besøk i desember – snøfall, tåke og stålull(?!).

Tatt i betraktning at stålull er såpass episk, har serien på tre bilder fått en litt skikkelig overhaling i god “Michael Bay / J.J. Abrams”-stil, med durabelige lens flares og saftige farger! Over the top, of course.

For å spre stålullgleden, lot vi bilistene på Ring 3 være tilskuere. Ingenting tok fyr. Annet enn en gnist som landet i håret mitt og luktet forferdelig. #Worth.

Vel, the awesomeness stoppet ikke der. Tåken lå over Oslo, tjukk og god også dagen etterpå. Vi bestemte oss derfor for å dra ut på Bygdøy for å utnytte anledningen fotomessig.

Stavkirker ser best ut i tåke. Definitivt.

Ingen tur til Norsk Folkemuseum uten horder av snufsende barn med lue, votter og skolesekk.

Her er forresten en gris (norsk landsvin!)

Et motiv jeg har tatt bilde av før, bare med snø denne gangen:

Jeg fant en bok som var en del av en serie med et ganske så fantastisk navn: “Levende norske tradisjoner” – denne boken handlet nemlig om “Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år” heh..

…samt denne meget creepy dukken:

SELFIETIME!

Siden la vi ut på tur, langt utenfor allfarvei, der ingen noensinne hadde gått før oss. Pløyde upløyd mark. Tråkket egne spor.

Such tåke, just, wow. Blir aldri, aldriii lei.

Noen dager før Meyer ankom prøvde vi oss på en skogstur. Det gikk strålende så lenge vi holdt oss unna “stien”. Is, is og atter is.

Fin stein.

Meeen tilbake til tåke. Holmenkollen i tåke er ikke akkurat nytt her på bloggen. Her kommer noen tilskudd til familien.

Vi trengte dypere inn i tåkelandskapet og befant oss snart nærmere Tryvann. Hjulspor denne gangen.

Stille, snødekt landskap. Trær. Koselig.

Vi lyser opp skogen med blitz. *POW POW*

DETT VAR DETT. Snakkes.

Etter å ha kommet helskinnet gjennom diverse eksamener – i god behold – var det tid for litt velfortjent (?) juleferie – det vil si, etter en intens uke jobbing. Liten vits i å beskrive forholdene i butikk rett før jul. Rolig, verdig & stemningsfullt…

Ryktene har spredt seg etter at jeg og Jørgen tok en roadtrip i høst. Som ild i gjennomvått gress. Skjedde ikke så altfor mye, men vi møtte karen på bildet under sånn ganske tilfeldig på Dovre. En liten sidevei fordi undertegnede så et fjell med en tåkeklatt over, som han på død og liv ville ut og fotografere… Her følger altså bildene fra turen:

Han sto parkert her, med vidunderlig utsikt over fjellheimen. Det var hverdagskost – lunsjen ble alltid fortært herfra. Bilen var sliten, men det var ikke humøret. Herlig type som jeg kan takke Jørgen for at vi kom i snakk med (som alltid, med andre ord..).

Fjellet med tåkeklatten som startet det hele var forøvrig dette:

Det ble mye landsskap fra turen, og disse gjør seg i litt større format enn synlig direkte her på bloggen – spesielt de i liggende format. Nøl derfor ikke med å “klikke” på dem. Notis til bestemor: Bruk pekefingeren og trykk lett og hurtig midt på bildet.

I Folldal fant vi i tillegg til gruver en hel parkeringsplass viet søppelcontainere. Slikt blir det kunst utav..

Her poserer herr Mathisen utenfor gruvene, i et rør – naturlig nok:

Utsikt fra gruvemuseet, med mørk FollDAL i forgrunnen:

Turen gikk så til hytta i Alvdal, der vi overnattet og spilte Bonanza – et genialt kortspiller der bønner (slike du spiser) spilte en svært sentral rolle. Våre spillmotstandere var familiemedlemmer som hadde tatt turen denne ene helgen i året for å ha noen dager på hytta. Snakker om odds!

Sølnkletten i all sin tåke-prakt:

Så bar det heimatt, kun avbrutt av litt mat og en bruktbutikk. Det var heller kjedelig, så jeg knipset noen bilder av det stedvis falleferdige huset. Det likte en gammel gubbe svært dårlig, som fór ut og kjeftet meg i senk med spørsmål før han stakk tilbake der han kom fra. Jøsseball.