Besøk hos Meyer i Bergen!

En tidlig januardag i januar, dro jeg og Marit til Bergen for å ha en liten januar-helgetur før skole/jobb startet for fullt igjen i januar – samt besøke Christoffer Meyer. Slik ser han ut ovenfra tidlig i januar.

Bergen med Meyer #01

..men vi gir oss ikke med det. Her har vi han igjen, i velkjent positur.

Bergen med Meyer #02

Hva gjør en så i Bergen? Får omvisning såklart! Med tid og stunder begynte det faktisk å regne, men vi viste råd og søkte straks tilflukt under tak. På veien så vi denne måken spankulere fornøyd.

Bergen med Meyer #03

Utpå kvelden bestemte vi oss for å besøke Troldhaugen, altså stedet Edvard Grieg levde fram til han døde i 1907. Bybanen ble tatt i bruk for å frakte oss trygt og sikkert ut av sentrum.

Og her er et bilde av noen rare trær.

Bergen med Meyer #04

Vi plukket også med oss en stor paraply på veien, – som la grunnlaget for serien nedenfor, som er fullstendig uten mening.

Bergen med Meyer #05

Bergen med Meyer #06

Bergen med Meyer #07

Natten var brått kommet over oss, men lyset fra dusinvis av hus lyste opp nattehimmelen. Nokså rosa. Snodig men vakkert – fortjener å bli sett i større format!

Bergen med Meyer #08

Neste dag var det Akvariet i Bergen som sto for tur. Det lå like i nærheten av hotellet vårt og var dyrt som bare rakkeren, men det stoppet ikke oss uhorvelig rike studenter!

Bergen med Meyer #09

Bergen med Meyer #10

Som fysiker må jeg jo også komme med artige optiske fenomener jeg snubler over. Ta for eksempel bildet under. Har jeg bare lekt i photoshop, eller er faktisk vesenet som ligner en krokodille halshugget?

Ingen av delene faktisk! Her er det altså lysets brytningsindeks som er vidt forskjellig for overgangen luft-glass enn for vann-glass, som fører til at vår kjære krokofant ser ut til å ha mistet hodet. Frykt ikke, det er bare et fysisk fenomen.

Bergen med Meyer #11

I akvariet fant vi også mye annet rart. Som for eksempel denne meget sure eller triste fisken.

Bergen med Meyer #12

Her i profil:

Bergen med Meyer #13

Ordet akvarium er egentlig litt missvisende. Dusinvis av andre piggete og/eller hårete land- og krypdyr er også på utstilling.

Bergen med Meyer #14

Sånn som dette smilende vesenet her, kalt Maritulf Maritus på latinsk.

Bergen med Meyer #15

Senere på kvelden klatret vi opp fjellsiden med litt hjelp av Fløibanen. Særdeles flott utsikt ventet oss der.

Bergen med Meyer #16

Bergen med Meyer #17

På kvelden spiste vi på en indisk restaurant, slik skikken er, før vi avsluttet kvelden med noen runder Gruble (og litt potetgull) på hotellet. Undertegnede tapte regelrett i kategorier som for eksempel “navn på kjendiser”, men gjorde det sterkt i “grunnstoffer”. Yey!

Klokken 12 neste dag bar det av sted til Bryggen.

Bergen med Meyer #18

Bergen med Meyer #19

Som kronen på verket – prikken over ien – rosinen i pølsa, var det siste vi gjorde forutenom å forlate Bergen med buss, å dra opp Ulriken. Solnedgangen startet på vei opp og sluttet på vei ned. God timing.

Bergen med Meyer #20

Bergen med Meyer #21

Bergen med Meyer #22

Bergen med Meyer #23

Bergen med Meyer #24

Bergen med Meyer #25

Dette bildet er uheldigvis tatt gjennom en rute, men det måtte med allikvel!

Bergen med Meyer #26

Her er forresten Fløibanen sett nedenfra:

Bergen med Meyer #27

…og muligens veldig, veldig langt ovenfra:

Bergen med Meyer #28

Advertisements

Ring of fire!

Da var jula over – og januar ble visst også borte et sted på veien. Jeg har faktisk kommet meg helskinnet gjennom eksamener i både kvantemekanikk og termodynamikk. Belønning for strevet fikk jeg også, – alt klaffet nemlig da Christoffer Meyer kom på besøk i desember – snøfall, tåke og stålull(?!).

Ring of fire! #01

Tatt i betraktning at stålull er såpass episk, har serien på tre bilder fått en litt skikkelig overhaling i god “Michael Bay / J.J. Abrams”-stil, med durabelige lens flares og saftige farger! Over the top, of course.

Ring of fire! #02

For å spre stålullgleden, lot vi bilistene på Ring 3 være tilskuere. Ingenting tok fyr. Annet enn en gnist som landet i håret mitt og luktet forferdelig. #Worth.

Ring of fire! #03

Vel, the awesomeness stoppet ikke der. Tåken lå over Oslo, tjukk og god også dagen etterpå. Vi bestemte oss derfor for å dra ut på Bygdøy for å utnytte anledningen fotomessig.

Stavkirker ser best ut i tåke. Definitivt.

Tur til Norsk Folkemuseum #01

Ingen tur til Norsk Folkemuseum uten horder av snufsende barn med lue, votter og skolesekk.

Tur til Norsk Folkemuseum #02

Her er forresten en gris (norsk landsvin!)

Tur til Norsk Folkemuseum #03

Et motiv jeg har tatt bilde av før, bare med snø denne gangen:

Tur til Norsk Folkemuseum #03.5

Jeg fant en bok som var en del av en serie med et ganske så fantastisk navn: “Levende norske tradisjoner” – denne boken handlet nemlig om “Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år” heh..

Tur til Norsk Folkemuseum #04

…samt denne meget creepy dukken:

Tur til Norsk Folkemuseum #05

SELFIETIME!

Tur til Norsk Folkemuseum #06

Siden la vi ut på tur, langt utenfor allfarvei, der ingen noensinne hadde gått før oss. Pløyde upløyd mark. Tråkket egne spor.

Tåke på Bygdøy #01

Tåke på Bygdøy #02

Tåke på Bygdøy #03

Tåke på Bygdøy #04

Tåke på Bygdøy #05

Tåke på Bygdøy #06

Tåke på Bygdøy #06

Tåke på Bygdøy #07

Such tåke, just, wow. Blir aldri, aldriii lei.

Noen dager før Meyer ankom prøvde vi oss på en skogstur. Det gikk strålende så lenge vi holdt oss unna “stien”. Is, is og atter is.

Skogstur på holka...

Fin stein.

Skogstur på holka... #2

Meeen tilbake til tåke. Holmenkollen i tåke er ikke akkurat nytt her på bloggen. Her kommer noen tilskudd til familien.

Holmenkollen & Tryvann #01

Holmenkollen & Tryvann #02

Holmenkollen & Tryvann #03

Vi trengte dypere inn i tåkelandskapet og befant oss snart nærmere Tryvann. Hjulspor denne gangen.

Holmenkollen & Tryvann #04

Holmenkollen & Tryvann #05

Stille, snødekt landskap. Trær. Koselig.

Holmenkollen & Tryvann #06

Holmenkollen & Tryvann #07

Vi lyser opp skogen med blitz. *POW POW*

Holmenkollen & Tryvann #08

DETT VAR DETT. Snakkes.

Proffotoelev vender nesen tilbake mot Polen!

…men ikke alene! Takket være en ivrig Jørgen (med glitrende pågangsmot & vilje av stål), fikk vi tatt oss en par-tur (altså, to kjærestepar hvis du ikke skjønte det (nøkkelord: “to”)), til livlige, men nokså kalde Gdansk. Flyet gikk fra Torp, tidlig fredag morgen. Det var litt yr i luften som skapte en slags svak tåkefølelse på flyplassen:

Tur til Gdansk! #001

Vel framme på hotellet – som i likhet med flyvningen var skitbillig, men til motsetning holdt en meget god standard – tok vi oss en liten hvil før det var ut på tokt. Fra hotellrommet i cirka niende etasje var det en strålende utsikt til havn, piper, kirkespir og annet.

Tur til Gdansk! #002

Tur til Gdansk! #008

Inspirert av høyden fikk jeg det for meg å ta heisen opp i tohundreogørtifjørtiende etasje for å ta et bilde av utsikten – og så i hver eneste etasje nedover så langt det var mulig. Dette resulterte selvsagt i en gif-animasjon, (som ble litt ødelagt av mye vindusrefleks):

OBS, animasjonen kan ta litt tid å laste ferdig.
gif gdansk

Gamlebyen i Gdansk, som i hovedsak ble rasert under krigen er gjennoppbygget og inneholder flotte fargerike fasader klemt sammen som osten i en toast.

Tur til Gdansk! #003

Ingen storbybesøk uten en tur på et eller flere museum. Rav- og torturmuseum? Se vekk fra neste bilde om dette blir litt i det meste laget for et uskyldig sinn. Skal jommen si det ikke manglet på fantasien i gamledager.

Tur til Gdansk! #004

Mer kirkespir, denne gang i farger:

Tur til Gdansk! #005

Nå, noen nattlige bilder fra byen.

Tur til Gdansk! #006

Tur til Gdansk! #007

Tur til Gdansk! #015

Tur til Gdansk! #016

Ensom due, alene, helt for seg selv, uten andre duer rundt seg midt på en bro:

Tur til Gdansk! #017 - The lonely White

Med litt tidligere kjennskap til Gdansk (og omegn) tok jeg på meg guide-rollen neste morgen. Det “nedsmeltede” huset i Sopot (sammengrodd naboby) var destinasjonen. Legg forøvrig merke til de to distinkte manne-skikkelsene på benk til høyre i bildet. Den ene heller ut hva ser ut som å være en øl, mens den andre nøye undersøker en flaske som kan mistenkes for å inneholde lignende substanser.

Tur til Gdansk! #010

Ganske i nærheten finner vi en lang, – faktisk Europas lengste trebrygge/molo – om vi skal tro norske wikipedia. Et lite stykke utpå sitter det fire måker i perfekt stilling. Jeg gisper, løper i posisjon, men akkurat i det øyeblikk jeg fyrer av er det en viss Jørgen som har skremt fuglene på vingene. Litt flaks, samt høy skuddtakt ga følgende bilde som jeg ble vel så fornøyd med:

Tur til Gdansk! #011

Her har vi en enslig jævel:

Tur til Gdansk! #012

…og et småskjevt hus med hekk og stedvis overgrodd terasse.

Tur til Gdansk! #013

Silhuetter er som mange vet (tvilsomt?) en av mine store svakheter. Her er iallfall enda en til:

Tur til Gdansk! #014

Mens vi venter på at Jørgen skal handle noen forfriskninger, stiller Ingrid villig opp til fotoshoot i mellomtiden, på fortauet, med paraply. I det Jørgen kommer ut klarer en kar å velte et helt lass med øl- og brusflasker (glass) som knuser grunnet brostein og lager en liten gul-brun bekk ned i rennesteinen. Han fikk en 100-lapp (zloty, mao. 200 spenn) som plaster på såret – fordi vi er så latterlig gavmilde av oss. Sånn forresten. Her er bilde av Ingrid:

Tur til Gdansk! #018

Det lakker mot kveld og det samme tåke-yr-været vi hadde i Norge har nå krøpet innover Gdansk. En herlig blåtime skaper sammen med været en mystisk, dog forfriskende stemning. Forfriskende sa du? Vel, vi tok en runde gokart i regnet med stadig økende vindstyrke – på bane med flekkvise vanndammer. Vi dro på oss heldresser i plast + hjelmer og klampen i bånn. Etter endelig å ha tatt igjen og kjørt forbi Jørgen (samtidig som jeg hylte GG EASY og hyttet med neven), bestemte motoren min seg for å dø. Etter noen flere hark får ikke personalet den til å gi ifra seg så mye som et lite livstegn. Jeg må derfor skamfull gå av banen etter bare tre runder. Heldigvis, som resultatene senere viste, slo jeg Jørgen med knapt ett sekund på beste rundetid (noe rundt 1 min, 58 sek). Helgen var derfor mer eller mindre reddet og jeg var storfornøyd hele resten av den dagen/(og forsåvidt uken). Noe bilde av seierherren ble det dessverre ikke.

Her, et bilde av litt blå, regntung stemning:

Tur til Gdansk! #019

Etter blåtimen kommer “gult gatelystimen”. Det må selvsagt overdrives:

Tur til Gdansk! #020

Disse to nusselige turtelduene vi la ut på tur med klarte ikke å holde fingrene..av..hverandres fat særlig lenge. Tid for litt klisjéfoto:

Tur til Gdansk! #021

..og et annet jeg ble svært fornøyd med:

Tur til Gdansk! #022

(…samt noen randomz)

Tur til Gdansk! #023

Her, et av Gdansk kjennemerker, som vanlig rundt midnatt:

Tur til Gdansk! #024

Her ender Gdansk-ekspedisjonen, gode og (stapp)mette av biff, etter besøk på Restaurant Goldwasser.  De hadde et ytterst genialt system for bestilling av biff. Si et tall mellom 1 og 10, der 1 var RÅ og 10 var GJENNOMSTEKT. Jeg er jo som kjent en typisk 7’er og fikk en perfekt 7’er på tallerkenen. Terningkast 7. Eneste som trakk litt ned var at servitøren på et tidspunkt skulle prøve å snakke noen få setninger på norsk. Kleint og jæveeelig. Ellers veldig hyggelig type.

Tur til Gdansk! #025

Takk for koselig tur forresten! : )

Vossafårbryllup (pluss tåke!)

Bryllup i Voss #03

Hallstein D. Mala og Daniela Elvebakk (nå med etternavnet Mala i tillegg!) giftet seg bare  få år etter å ha møttes på Lofoten Folkehøgskole. Gærninger! Jeg fikk forespørsel om å ta brudebilder i skikkelig Vosse-bryllup, noe jeg selvsagt sa ja til! …hvem vil vel ikke ta en tur til galskapens sentrum Voss for å knipse giftemål mellom en ekte vossing og en “innflytter” med sveitsiske aner?

Når det kommer til bryllupsbilder er jeg kanskje kjent for å dra til i spakene i photoshop – og denne gangen er selvsagt ikke noe unntak! Her er forresten samme bilde, bare i farger. Hadde lyst til å ta med begge versjonene.

Bryllup i Voss #02

Med på laget hadde vi Oda og Eirik som forlovere:

Bryllup i Voss #01

Bryllup i Voss #04

Bryllup i Voss #05

Jeg hadde tatt med tilt-shift-objektivet mitt i håp om å få lekt litt med det. Her er resultatet i form av to stykk bilder. Disse (og andre) gjør seg bedre i litt større format, slik at ikke paret helt forsvinner hehe

Bryllup i Voss #06

Bryllup i Voss #07

Bryllup i Voss #08

For en gangs skyld fikk fotografen også mat 😀 Det er vel når jeg tenker etter aller første gang.. Det var satans godt!

Bryllup i Voss #09

Kakene også!

Bryllup i Voss #10

Bryllup i Voss #11

Bryllup i Voss #12

Nå over til noe ikke-helt-annet. Fremdeles Voss, men ikke lenger fra bryllupet. Jeg og Marit hadde noen dager etter bryllupet til å utforske plassen litt.

Vossafår #01

Vossafår #02

Vossafår #03

Vi tok beina fatt og gikk inn til Bordalsgjelet. Godt tilrettelagt for uerfarne turister var det inngjerdet sti langt innover i gjelet. Meget stilig! Overgrodd og fuktig, med delvis skarpt blendende motlys. Vanskelige fotoforhold med ekstreme kontraster.

Vossafår #04

Vossafår #05

Det er minst like langt ned her på bildet, som opp.

Vossafår #06

Dagen derpå var det tåkete, bøtter av tåke. Overalt. Perfekt fotovær! Hangursbanen ble dagsplanen. Vi ble fraktet opp av Dinglo, og ned av Danglo (eller omvendt).

Vossafår #07

Vossafår #08

Versjon 2:

Vossafår #09

Du skjønner at du er i Voss når:

To Ski or Not to Ski

Etter helgen var vi helt utslitte etter elleville bryllup og livsfarlige ekspedisjoner.

Utslitt vossafårulfsen

Voss, takk for oss! håhå rimulfen

Strømløs på Santorini – del 3 av 3

Santorini 057

Det er kveld, natt og øya er en mørk prikk i Egeerhavet. Stjernehimmelen tittet fram og flaks for meg hadde jeg tatt med stativet mitt for noen lange eksponeringer. Alt lyset i bildet (bortsett fra prikken i havet) stammer faktisk fra forbipasserende biler, langt borte i det fjerne.

En litt annen tvist:

Santorini 058

Santorini 056

Vi sovnet i tussmørket på rommet – uten stearinlys brennende, “det er jo fali det”. Neste morgen sto vulkan på dagsorden – Nea Kameni ligger i hjertet av Santorini, omkranset av resten av øya. Gjestmildt!

Santorini 059

Her er et oversiktsbilde tatt fra Thira. Zoomer du helt inn, kan du faktisk se mennesker bevege seg oppover “stien”.

Santorini 083

Et par panoramabilder derfra – omtrent. (Sees helst i større format, as usual)
Santorini 060

Santorini 061

Vel, etter å ha trasket opp en steinete vulkan – med innebygde varmelementer langs veien – eller vent nå litt – jeg hadde noe annet å fortelle først. På illustrasjonsbildet du kan se under var det markert at det kun var 1 kilometer ned til det aktive magmakammeret… oh boy…

her

Men nå – varm og god etter vulkanbesøk – var det tid for å bade i varmt vulkansk “kildevann”!

Santorini 062

Tilbake til “gåen-strømgenerator-historien”: En av Hellas virkelige store inntektskilder kommer fra turisme – ikke særlig merkelig at denne er høyt prioritert. Dette merket vi da likesågodt militæret ankom øya i middels stort krigsskip, med dyrebar last: En splitter ny strømgenerator til Santorini for å holde litt over 100 000 turister kalde om nettene med AC.

Santorini 063

Nå – noen stemningsbilder.

Santorini 064

Blomstene her er nesten ubesudlet i Photoshop – men ikke på den måten du kanskje skulle tro. Fargen var så kraftig fra før at de så photoshoppet ut – så jeg måtte dra ned fargemetningen litt for at det skulle se troverdig ut (noe det fremdeles ikke gjør….)

Santorini 065

En av mine favoritter fra Thira:

Santorini 066

Santorini 067

Fra hovedstaden høyt oppe i skyene, slynger det seg ned en snirklete vei langsmed fjellsiden – til havnen. Ivrige greske esel-eiere vil gjerne “ha deg på ryggen” ned og opp igjen, men vi valgte å ta beina fatt. ÆRESORD, kors på halsen, ti kniver i hjertet osv…

Santorini 068

Santorini 069

Slitne etter all traskingen gatelangs, bestemte solen seg for å gå ned, slik den pleier å gjøre. Ikke bare vi som kunne trengt en lur.

Santorini 070

Litt vanskelig å finne ledig plass på restaurant – men vi er jo nordmenn – så vi fant oss likegodt et noe dyrere (men ledig) alternativ… Fin utsikt, utsøkt mat. Begge meget fornøyde!

Santorini 071

Litt instagram-feel må også med.

Santorini 073

Det er ikke bare vakre lysmalte hus her. Går du 15 meter utenfor allfarvei, kan man støte på mye rart. Lokalbefolkning for eksempel?

Santorini 074

Greske flagget godt plantet i midten.

Santorini 075

Kirker her, kirker der. Nystelte og fine.

Santorini 076

Godt vi har duer som kan skite… Blikket her er priceless synes jeg, JEG SER DEG NOK!

Santorini 077

Stadige jordskjelv og vulkanutbrudd har med gjevne mellomrom utryddet deler av befolkningen og/eller gjort mange hjemløse. Siste gang dette skjedde ble det bestemt at man skulle bygge midlertidige boliger til de som hadde mistet hjemmene sine. Idag har dette blitt til lager – et fargesprakende lager.

Mitt favorittbilde denne gang:

Santorini 078

…og litt nærmere

Santorini 079

Lunefull katt på tak under tre i varmen.

Santorini 080

Vår siste utflukt gikk til Akrotiri, som er (eller skal jeg si var?) en minoisk bronsealderbosetning. Et kraftig vulkanutbrudd rundt 1627 før vår tidsregning begravde hele byen i vulkansk aske og bevarte alt fra veggmalerier til sminke. Det merkelige er at man ikke har funnet restene av et eneste menneske/lik i hele byen (av det man til nå har gravet opp), så man antar at alle fikk evakuert (noe den fullstendige mangelen på verdifulle gjenstander også tyder på). Flodbølgen fra eksplosjonen drepte mest sannsynlig rubbel og bit på havet i etterkant.

For å beskytte de sårbare ruinene har grekerne investert en hel haug millioner euro i et tak over hele plassen (bare noen prosent som er gravd frem ennå…) …men så kom finanskrisen og nå er alt satt på vent.

Her er iallfall et bilde fra innsiden

Santorini 082

…og her er bilde av noe helt annet lol

Santorini 081

Santorini 084

Da var ferien over 😦 Her venter vi på et (selvsagt) forsinket fly på den ikke så altfor store flyplassen. Godt med folk også! Ikke så merkelig, da alle turister som skal til omkringliggende øyer lander på Santorini og tar båt videre.

Santorini 085

Strømløs på Santorini – del 2 av 3

Jeg avsluttet forrige gang oppi hovedstaden et sted. Der er det utellbare mengder med turist-sjapper, fulle av juggel og billig dritt. Rett skal være rett, det er fargerikt juggel.

Santorini 030

Over til noe helt annet, – jeg har tidligere skrytt av hvor nære flyene var over oss på vei ned til rullebanen. Her er først et bilde – som noen kanskje tror er photoshoppet – så derfor også en liten video med ytterligere bevismateriale. (Den starter naturlig nok ut med et par rolige klipp for å få den riktige kontrasten..)

Santorini 072



Det nærmet seg middagstider – 19:30 – og det betyr solnedgang. Dette fenomenet kan være ganske stilig til tider.

Santorini 031

Neste dag var det ut på tur på “Santorinis perler”. Vi ble tatt med helt opp til de kjente munkene på “Profeten Elias”, og andre mer eller mindre kjente steder på øya. Litt smug fikk vi så sannelig også gått i. Det er veldig store kontraster noen steder, – de to påfølgende bildene er tatt 5-6 meter fra hverandre.

Santorini 032

Santorini 033

Kan vel egentlig la bildene tale for seg selv; Vi tuslet rundt og prøvde hardt ikke å svette helt bort i kuldegradene.

Santorini 034

Santorini 035

Santorini 036

Dagen ble avsluttet i Oia – som uttales Ia – som er den ultimaaaate solnedgangbyen om vi skal tro reiselivsselskaper og andre som har noe å tjene på det. Riktignok et finfint sted, men solen så ikke veldig annerledes ut, enn fra andre steder på øya.

Det er nå sånn at Hellas har et mylder av kirker. Disse kirkene trenger betjening og derfor finnes det også en del prester her. Vi fikk høre en skikkelig røverhistorie om skjegget deres: De har ikke lov til å klippe skjegget, men hvis de blit tatt i å gjøre noe syndig får de som straff skjegget sitt forkortet. Mannen på bildet under er dermed etter denne logikk, et syndig menneske.

Santorini 037

Skygge-selvportrett, samme sted.

Santorini 038

Usikker på om kattene stiller opp frivillig, eller om de får betalt i form av en bit tunfisk.

Santorini 039

Nåvel, etter mye snakk om den – her er solnedgangen. Trengte 3 eksponeringer for å få med meg detaljer i både himmelen og på land, men har prøvd å ikke dra for hardt i “HDR”-spakene…

Santorini 040

…og litt nærmere

Santorini 041

Jeg hadde vært så forbanna idiot og lånt bort mine to favorittobjektiver et par uker i forveien av ferieturen, – og kom på dette for seint, dessverre. Men, lur som jeg er (lol) tenkte jeg at jeg kunne prøve Marits søte, lille Sigma 30mm f/1.4 DC på kameraet mitt. (For de uinvidde så passer det dårlig siden det ikke er laget for “fullformat”, altså kameraer med større bildebrikke enn rimeligere modeller). Det gikk overraskende greit, riktignok med litt merkelig tåke-følelse ut mot kanten, samt et helvete med vignettering – men det ga meg tilbake lysstyrken jeg savnet i mørket.

Santorini 042

Ny dag, nye muligheter til å få problemer. Vi hadde ikke så mye cash igjen og planla en tur til minibanken etter frokost. Denne planen skulle vise seg å bli fatal. Strømmen som hadde kommet og gått litt det siste døgnet, tok nå helt kvelden. Da gikk også alle ATM’ene (minibankene) og la seg, selvom det var midt på dagen. Dette var heller lite hensiktsmessig. Ingen banker på øya og vi nesten tomme for penger. Jeg tok det hele med ro og tenkte som vanlig at alt løser seg, hvilket det jo alltid gjør – meeeen hun derre kjæresten min, synes ikke det var like festlig å være dum, pengelens turist-nordmann i Syden.

Apropos festlig, her er to vannmeloner, en grå kasse og to hårete grekere.

Santorini 043

Uflaks ble snudd til gledeshyl, da vi kom på at vi skulle på båttur med inkludert middag, på kvelden.

Santorini het tidligere “Den runde øya” – fordi den var *fanfare* rund. Så smalt det fra vulkanen og *poff*, øya fikk Extreme Makeover. Hele midten av øya forsvant (et mulig opphav til myten om Atlantis) og inn fosset vannet. Det som er så stilig med kalderaen, kraterkanten, er at man kan se hvordan fjellet er bygget opp lag-for-lag. Nå kan jeg heller lite om geologi – men jeg kan iallfall verdsette de ganske fantastiske lagene/strekene som følger kalderaen hele veien rundt. Disse er best å se på fra sjøen. Nemlig.

Santorini 044

/ragemode GUD FORBY FOTOGRAFERING MED IPADS. Det er bare sååå utrolig tafatt og upraktisk og …. arg. Det ser jo fjollete ut. Det synes tydeligvis mange andre, IKKE.

Santorini 045 iPad photographers....

Fabelaktige farger i steinen er det også.

Santorini 046

Santorini 047

Santorini 048

Imerovigli badet i aftenlys. Vipp hue på siden og nyt panoramaet (eller klikk for riktig vei).

Santorini 049

yoyoyo

Mer solnedgang… fra båt… bare…litt..mer…sol..ned…gang. Ganske fornøyd med nummer to her.. 😀

Santorini 051

Santorini 052

Pirates of the Caribbean-vibber, anyone?

Santorini 053

Solen går ned og mørket stiger på. Forbi vulkanen på vei tilbake. Lite gjestmildt sted ser det ut til. Skarpe jævelige steiner. Dit skal vi imorgen hehe

Santorini 054

Vel hjemme på hotellet, er det fremdeles ingen strøm å se noe sted. Ikke under døra, ikke i kjøleskapet eller bak øret.

Stearinlys (eller LED-lys fra mobil..) er ganske koselig i den passe varme kveldslufta.

Santorini 055

Strømløs på Santorini – del 1 av 3

Joda, så jeg og Marit dro på ferie til Santorini da. Rett før sommerferiens slutt. Fløy direkte fra Gardermoen med barnevakt: Apollo. Tåken lå ikke langt unna da vi stakk fra Norge.

Santorini 001

Santorini 002

Turen “ned” gikk greit, jeg gikk inn på flyet, jeg sov, jeg gikk ut av flyet. Varmt. Sterk, stekende sol. Hotellet vårt lå i utkanten av den passe store byen Kamari og var et fortryllende sted.

Santorini 003

For de som lurer på hvorfor alle husene her nede stort sett er malt hvite & blå, så er forklaringen som følger: I perioden 1967-1974 ble det av politiske årsaker (den greske militærjuntaen) påbudt å male alle hus hvite – de hadde fra før et vidt spekter av farger. Kirkene her nede var allerede blåmalte og ettersom tiden gikk har dette blitt stående som et symbol på de greske øyer.

Hva snakker jeg om, sa du? Blått og hvitt?

Santorini 004

Santorini har mye annet å by på enn vulkaner, strender og søt bebyggelse. På den ene fjelltoppen her på øya ligger det i tillegg til en radarstasjon fra andre verdenskrig, et kloster med 4-5 “aktive” munker. De ligger ikke på latsiden og produserer både honning, olivenolje og rødvin. Her er et bilde fra Kamari og et fra Fira som viser “Profeten Elias” (ja dette er faktisk navnet…lol)

Santorini 005

Santorini 018

Apropos vin, det er storstilt produksjon ellers på øya også – Vinsanto – som visstnok er en søt dessertvin. Vi kom aldri så langt at vi fikk smake, (ikke at det gjorde oss noe..)

Kamari er en forholdsvis fin strandby – det er ikke så mye annet enn strandpromenaden på godt over kilometeren som er av interesse her, men små fine smug og bøttevis med katter er her også.

Santorini 006

Santorini 007

Ta også en nærmere titt på den krumbøyde turisten her… Sjelden jeg har sett folk være bokstavelig talt rettvinklet i ryggen.

Santorini 008

Da vi kom inn på rommet for første gang, stusset vi litt på at døren var oppe. Der inne lå det nemlig en fortvilt, underdanig hund. Jeg skjønte den godt, jeg. Det var en langt mer behagelig temperatur der inni – enn der ute.

Vi var dog (pun intended) ikke så innmari gira på å ha en gratispassasjer inne på rommet, så vi ba den finne seg et nytt sted å bo.

Santorini 009

Solnedgang på Santorini skjer på andre siden av øya, men det betyr ikke at det ikke er fint her også. Her, en enslig seilbåt i horisonten.

Santorini 010

Santorini 011

Flere bilder fra hotellet:

Santorini 012

Døren inn til høyre – der bodde vi, med en gigantisk palme rett utenfor vinduet 😀

Santorini 013

Overgangen fra lys dag til bekmørk natt er en helt annen her sydpå. Det går fort og gæli og plutselig er månen kommet opp.

Nattlandskap håndholdt er aldri av veien. Hva ellers skal man bruke 25600 ISO (eller deromkring) til?

Santorini 014

Etter en behagelig natt med tidvis air condition, var det tur til Thira / Fira, hovedstaden på øya som stod for tur. Det går busser mellom de forskjellige byene på øya hele dagen, så null stress stressless. Første jeg fikk øye på var denne herlige beskjeden:

Santorini 015

For de som ikke har sett V for Vendetta, – her har du min anbefaling for helgen: SE DEN.

Fira er virkelig et magisk sted. En mektig utsikt, kombinert med svært fotogene hus som er bygget omtrent oppå hverandre (med masse kriker og kroker) må sies å være helt utmerket for alle fotointeresserte.

Santorini 017

Her er plenty av dører som leder rett ut i evigheten…

Santorini 016

Santorini 019

Denne restauranten må sies å ha funnet en fin spot.

Santorini 020

Santorini 021

Santorini 029

Usikker på menyen til lunsj, så henger den klar her.

Santorini 022

Vel, tilbake til diverse greske fasader.

Santorini 023

Santorini 024

Santorini 025

Vi vandret “fjellveien” fra hovedstaden opp til Imerovigli, fylte på med litt saftig ferskpresset appelsinjus og gikk ut på “hammeren”, som gir 360 graders panoramautsikt om man er villig til å flytte litt på beina. Slik ser det iallfall ut i den ene retningen.

Santorini 028

Santorini 026

…og med denne båten runder jeg av første innlegg fra Santorini – 2 til på vei..

Santorini 027

Og der eksploderte strømgeneratoren på øya. Den var 30 år gammel og har i sin levetid kun vært nede 1 time… men det blir neste innlegg. (Villedende tittel, jepp!)