Så smått begynner jeg å hate å kjøre bil. Triptelleren viser 969 kilometer, og godt over halvparten av dem er mine. Nå har vi i alle fall kommet oss til Mo i Rana, der vi selvsagt skulle støte på et forbasket bryllup som opptar hvert eneste rom på hele hotellet. Det slår meg at jeg mangler de skikkelig gode, saftige, nordnorske kraftuttrykkene. Heldigvis hadde vi, dvs. jeg, en iPhone for hånden med Gule Sider sin applikasjon installert som på to-tre sekunder fikk tråklet byen etter hoteller og som etterpå svært medgjørlig guidet oss fram. På det fjerde forsøket fikk vi klaff, i hvert fall om vi ser på antallet stjerner…
Resten av dagens hendelser er av liten interesse. Bortsett fra én; fabrikkutsalget til Nidar. Nevnte jeg at de tok 29 kroner for Nidar Favoritter? Og nevnte jeg at den posen du nå spiser av kostet deg ca. det dobbelte?
Mamma minner meg tilslutt på at jeg er den første hun har sett som har blitt forbikjørt av vogntog/trailer.
…og helt tilslutt noen bilder fra dagens kjøretur: (tatt med iPhone’en selvsagt)
"A photo blog!" 
Heisann. Håper dere er vel framme i Kabelvåg. Vel og bra med Mo i Rana, men nå begynner jeg å bli fryktelig utålmodig og nysgjerrig på hva som skjer videre. Eller er der inget at melde ?
Ikke verst… mens noen koser seg i bil gleder andre seg over att det er mandag og skole 😉
Forresten bedre med Mo i Rana enn Mo i knea…
Velkommen efter! Efter hvert blir man likevel vant til at den ene mil følger den andre i en lang kjede, som efterpå synes tolerabel… når en bare kommer inn i rytmen. Fine bilder forresten, artig dokumentasjon på turen! Hva gjelder nordnorske kraftuttrykk, kan jeg sende deg Ivar Aasens korte tekst “Borgaren på Utrøst”, som er en prøve på Lofotens maal (talemål) som ble offentliggjort i bladet Folkevennen i 1854. Her er det noe å hente for flere enn deg!