Det har jeg også lurt på… den heter tross alt “A Year North” og det må sies å stemme dårlig når en bor i Oslo, og kommer til å fortsette med det i iallfall 5 år til… Inntil jeg får en bedre idé så fortsetter jeg å blogge som normalt, kanskje litt lenger tid mellom innleggene, men dog, det er jo ikke akkurat mange som kommer til å merke det…
Det har allerede gått en stund siden jeg returnerte fra Kabelvåg med bil (sammen med pappa tjohei). Turen gikk glatt – over vestfjorden til Mo i Rana første dag. Deretter 50 mil i bil på 17. mai til Trondheim. FUCKYEAH! Matinntaket denne herlige nasjonaldagen ble et kakestykke ved en foss en plass, og pizza på Egon i kveldinga 😀 Rett ved bordet vårt oppdaget jeg litt mindfuck – bare se på bildet her og finn ut hva som er galt:
Oh yes, en and som henger til pynt opp/ned. Måtte foreviges.
Men tilbake til start. For å ta skikkelig farvel med Kabelvåg og Lofoten FHS, kommer det nå noen bilder tatt siste to dagene på skolen; fra områdene populært kalt nærområdene:
Et farvel til Harald Husum (eller Pusum om du er slem) – min trofaste (?) romkamerat gjennom året, – her sett balanserende på en line. Credz fra meg:
Så bar det altså over Vestfjerten – badet i solskinn og litt kald vind… huffesen. Men humøret er på topp (og det er ikke fordi jeg har dratt fra Lofoten, men fordi jeg nettopp har spist to hveteboller fra et random bakeri).
Sove, sove, sove etter en chilleh biff fra Big Horn dagen før den syttende. Våkne. Kjøre i 5 min før vi må bytte vindusviskere. Gjennom frontruta litt stilig tåke/landskap/ting og et frampek om hvordan denne nasjonaldagen kommer til å bli. (kan røpe så mye som piskregn i 50 mil i bil, – en god ting kan ikke bli sagt for ofte)
Vi kommer fram til en foss, spiser som sagt kake og vi tar litt bilder:
Plutselig ser vi denne karen som faktisk, UTROLIG NOK, har en enda verre 17. mai enn oss 😛 Vi finner, iallfall jeg, litt glede i andres frustrasjon….
Så kommer vi til enda en foss, mer epic enn den forrige, men denne er selvsagt inngjerdet av et to meter høyt gjerde. Så jeg mister tilfeldigvis min 7D m/70-200mm over gjerdet og ser meg nødt til å klatre over å hente det. Snodig nok var pappa faktisk med på det, og vi tok noen hundre foto mens vi spankulerte rundt på annen manns eiendom. Her er faktisk bevis!
Men det stopper ikke her med bilder av pappa. For vi vandret nemlig litt rundt i Trondheim den 18. mai før vi vendte nesen hjemover.
…og en titt innom Nidarosdomen er jo selvsagt pålagt. Det var ikke lov å ta bilder der pga. lukkerlyden som virket forstyrrende på alle de syndige menneskene der inne som ba om tilgivelse. Merkelig nok ga to folk med samme etternavn blanke f*** i det og fotograferte som bare det. I smug. Men uansett. Nå slipper ikke vi forbi perleporten med det første…
Vi tok riksveg 3, – eller vent, kanskje E6? Samma det, veien gikk over Dovre og der ble det en siste fotostopp for oss gærninger.
"A photo blog!" 
Heisann. Kom plutselig på å sjekke om bloggen var død, og det var den ikke. Juryformannen, som tør der andre tier, vil herved gratulere med formidabel innsats både på skrive- og bildesiden gjennom året som har gått. Tilsammen har det blitt en drøss gode/kjempegode/utsøkte bilder mikset med masse fornøyelig lesning. Du har på en flott måte klart å formidle alt mellom himmel og jord, og jeg nevner i fleng: blod, mel, hav, fjelltopper, dråpekollisjoner, pianotangenter, nordlys, måker, pus og kaka til Jarle.
Jeg har også veldig sans for dine veloverveide valg av kameravinkler og komposisjoner. Endelig vil jeg berømme din tekniske innsikt og utnyttelsen av teknikkken. Intet mindre enn dritbra!! Tilsammen blir det et GULL.
Jaja, håper du tåler alt skrytet, men det gjør du vel. Snakkes..
Ved veis ende ? – slett ikke: Kun starten på en ny vei som du skal gå! Veldig morsomt om du kan fortsette med dine alltid så artige, spennende, morsomme, flotte eller actionfylte og interessante bilder. – med og uten friske kommentarer. Morsomme poenger. Friske om ikke lett harsellerende både med deg selv og andre – bare fortsett som du stevner!
Takker samtidig for at du “tvang” meg ut på en utrolig fin tur for å “hente hjem” deg som “den for…svunnede” sønn: Lett kaos for å komme avgårde itide, men siden bare flott. Dertil så hyggelig hjemover sammen med demses. En ære å bli inkludert på dine sider, på begge sider av kamerasøkeren. Og som jeg har humret over et par av dine bilder/kommentarer fra Nidaroskjerka! Du kan visst få sagt det…. satt igår kveld og lo for meg selv av “Voktersken til St. Perters port” – den i Trondheim: Var det ikke værre å passere Himmerikets port enn forbi denne så mildt sløve portnersken, er det såvisst håp for oss to også!
Min gode venn: Jeg vil bare takke for at jeg vil være med på en flik at dine opplevelser dette året. På en måte har jeg fått se litt av det du har sett gjennom linsa. Det aner meg jo at det er mye jeg ikke fikk se, men sånn skal det være. Som en kommentar til det siste vil jeg gi min stemme til bilde nr. 5 ovenfra. Jeg tror jeg kjenner han til høyre :-), det skal bli hyggelig å hilse på henne til venstre.