Da var jula over – og januar ble visst også borte et sted på veien. Jeg har faktisk kommet meg helskinnet gjennom eksamener i både kvantemekanikk og termodynamikk. Belønning for strevet fikk jeg også, – alt klaffet nemlig da Christoffer Meyer kom på besøk i desember – snøfall, tåke og stålull(?!).
Tatt i betraktning at stålull er såpass episk, har serien på tre bilder fått en litt skikkelig overhaling i god “Michael Bay / J.J. Abrams”-stil, med durabelige lens flares og saftige farger! Over the top, of course.
For å spre stålullgleden, lot vi bilistene på Ring 3 være tilskuere. Ingenting tok fyr. Annet enn en gnist som landet i håret mitt og luktet forferdelig. #Worth.
Vel, the awesomeness stoppet ikke der. Tåken lå over Oslo, tjukk og god også dagen etterpå. Vi bestemte oss derfor for å dra ut på Bygdøy for å utnytte anledningen fotomessig.
Stavkirker ser best ut i tåke. Definitivt.
Ingen tur til Norsk Folkemuseum uten horder av snufsende barn med lue, votter og skolesekk.
Her er forresten en gris (norsk landsvin!)
Et motiv jeg har tatt bilde av før, bare med snø denne gangen:
Jeg fant en bok som var en del av en serie med et ganske så fantastisk navn: “Levende norske tradisjoner” – denne boken handlet nemlig om “Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år” heh..
…samt denne meget creepy dukken:
SELFIETIME!
Siden la vi ut på tur, langt utenfor allfarvei, der ingen noensinne hadde gått før oss. Pløyde upløyd mark. Tråkket egne spor.
Such tåke, just, wow. Blir aldri, aldriii lei.
Noen dager før Meyer ankom prøvde vi oss på en skogstur. Det gikk strålende så lenge vi holdt oss unna “stien”. Is, is og atter is.
Fin stein.
Meeen tilbake til tåke. Holmenkollen i tåke er ikke akkurat nytt her på bloggen. Her kommer noen tilskudd til familien.
Vi trengte dypere inn i tåkelandskapet og befant oss snart nærmere Tryvann. Hjulspor denne gangen.
Stille, snødekt landskap. Trær. Koselig.
Vi lyser opp skogen med blitz. *POW POW*
DETT VAR DETT. Snakkes.
"A photo blog!" 
Strålende tåkebilder fra Bygdøy Håkon. Dette er kunst var det første som slo meg. Hva med en fotoutstilling snart? Hilsen ung beundrer.
Takk for det! 🙂 Hva synes du om stålull????
Tja. Stålull er vel og bra, men her er det noe lureri ute og går som gjør at stålull ikke ser ut som stålull. Dette forstår jeg ikke noe av og jeg føler meg fullstendig på bortebane. Det jeg forstår er at du som kan en hel masse teknikker synes det er moro å se om ønskede kule effekter/rariteter blir så bra som du håper. Og det ser det ut som de gjør. Jeg føler meg igjen som en gammel beundrer.
Godt jeg ikke bare får deg til å føle deg ung 😉 Ren såpefri stålull antenner nemlig lett og hvis man deretter snurrer en liten “klump” fort rundt i sirkel, spruter det gnister (som følger omtrentlige parabelbaner ned mot bakken igjen). Med lang lukkertid får vi dermed disse sporene etter gnistene som vi iallfall synes er fascinerende!